Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. Man oppdager plutselig «at vet du hva, jeg kan gjerne gi eller hjelpe andre, men bare så lenge det ikke går ut over min egen komfort og mine egne planer». Det begynner å vokse fram en uro over at man er egentlig mye mer opptatt av seg selv enn Gud og andre… Det er som om et nytt lys skinner inn og avslører hva vi ikke liker å oppdage, men sammen med den åpenbaring vokser det fram en ny lengsel.

Du er kommer til det punktet der du kjenner Gud kaller deg til å gå videre, til å trå ut av komfort-sonene og inn i ukjent land. Ikke bare er det en smule skummelt, for hvem vet hva som kommer der?, men det er også mye usikkerhet, hva skal jeg egentlig gjøre? Ønsket og lengselen etter å oppleve mer er der, men kunnskapen om hva som er lurt å gjøre er ikke like tydelig. Du ser hvor du har vært og delvis hvor du er, men hvor er veien videre?

La oss først slå fast at det er Gud som kaller deg til å komme nærmere. Guds Ord sier det slik:

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Fil. 2:13)

Gud er den som kaller deg til å komme nærmere og til å legge mer av ditt liv ned for hans føtter. Gud ønsker å være Herre i hele ditt liv og han ønsker å gjøre en større forvandling på din innside. Gud vil at hans natur skal bli sterkere og synligere i deg og at du skal få oppleve at Gud virker med makt og herlighet gjennom ditt liv. Men hvordan kommer vi hit?

Det første vi må gjøre er å innrømme at vi er ikke der vi burde være. Vi tar imot Guds invitasjon til å komme nærmere han og vi begynner å gjøre hva vi kan. Hva kan vi gjøre? Vi kan lese Guds Ord og vi kan handle på hva vi leser. Vi kan be Gud om å åpenbare ordet for oss og be ham om å forme sin natur i oss. Vi kan begynne å se oppover (Gud) og utover (andre mennesker) i stede for bare innover (selvet). Jeg tror den viktigste tingen vi kan gjøre selv er å fylle oss med Guds ord. Ved å ta til oss av ordet vil vi vokse i kunnskap om hvem Gud er og hvordan han virker, vi vil få større innsikt i Guds frelsesplan for alle og hans spesielle plan for oss selv. Vi vil få se mer av Guds store og uendelige nåde og kjærlighet, samtidig som gudsfrykten vokser når vi lærer mer om Guds allmakt og hellighet. Guds ord må bli mat for sjel og liv, Guds ord må komme tilbake på rett plass i våre liv igjen.

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:2)

Det snakkes endel om de 4 B-er og deres viktighet, og de er ufattelig viktige. La oss nevne dem igjen. Bibel, Bønn, Broderfellesskap, Brødsbrytelse. Det var dette de første kristne holdt seg trofaste til og det er hit vi må tilbake. Ikke en bibellesning som er for å fylle dagens kvote, men en som er for å mette hungeren etter Gud og lengselen etter å kjenne han bedre, ikke en bønn som er for eget velbehag, men en bønn som er fellesskap og nærhet med Gud, lovprisning av Herren og forbønn for andre. Ikke et broderfellesskap som er sosial samling og delt interesse, men et fellesskap der vi hjelper og støtter hverandre, der vi lærer, oppmuntrer og formaner hverandre, et fellesskap der Kristus er i sentrum. Ikke brødsbrytelse for tradisjonens skyld, men fordi det er en indre lengsel etter å bli likedannet Kristus og få del i enda mer av hans natur, til påminnelse om at Jesus gav alt. Vi må ikke bli så nymoderne og fancy at vi tror at det som alltid har virket plutselig ikke virker i vår tid. Vi må tilbake til hva som var normen tidligere for å oppleve den kraft og åndsutgytelse som vi lengter etter, tilbake til et liv der alt sentrerer rundt Kristus. Vi må gå fra «trygg» tro til en Kristus-sentrert tro der vi lever for noe større og høyere enn oss selv. Og i dette har Guds Ord en helt sentral og nødvendig plass.

Så, har du lyst til å ta på deg fallskjermen og hoppe uti det ukjente Gud kaller deg til? Jeg kan love deg at det tidvis vil være tøft og hardt, men den glede og de erfaringer du får med Gud vil overgå det vonde og tunge mange titalls ganger. Om det er en tidvis prøvsom vei å gå, er det mer enn verdt det! Underveis i forberedelsen og prøvelsen vil du erfare å bli fylt og ledet av Gud på en speseiell måte, og etter dette vil du erfare en større herlighet enn du kunne forestille deg. Hvetekornet som faller i jorden og dør, vil bringe fram rik frukt.

2 thoughts on “Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede

Add yours

  1. Dette innlegget er så ransakende og utfordrene at det har vært vanskelig for meg å kommentere på. Jeg må likevel være ærlig å bekjenne at jeg kjenner igjen alt du skriver. Jeg har vært og er fortsatt i en prosess der jeg har stadig får noen utfordringer som ligger utenfor komfortsonen min. Det kjennes krevende der og da, men så opplever man Herrens velsignelse som overveier alt.

    Takk for at du var lydig og postet dette innlegget. Gud velsigne deg!

    1. Ingen av oss liker egentlig å bli utfordret på å legge ned selvet og selvbestemmelsesretten, men vi trenger det sårt. Jeg er takknemlig for at Gud elsker oss så mye at han røsker tak i oss og rister oss litt inni mellom. Det er sjeldent godt-følende, men det er godt-gjørende. Hvis Gud utfordrer oss på noe, så er det jo fordi det er bedre ting foran for oss og andre. Gud har alltid en hensikt med hva han gjør, han kaster ikke bort tiden sin eller vår på tanketomt tull.

      Det er tider Gud spesielt utfordrer oss til å legge bort fokuset «hva Gud kan gjøre for meg» til å tenke på hva vi kan være og gjøre for han og andre i stede for, og jeg tror at dette er noe som vil gjenta seg gjennom hele livet. Kanskje tar det en litt annen form etter hvert? Jeg kjenner hvertfall at jeg ofte må ta den bestemmelsen, Gud og andre foran hva jeg «føler for». Det er jo ikke det at vi ikke vil Guds vei og vilje, men det krever endel å legge ned seg selv og dø… og nettopp det tilsier jo at det er en kamp om vårt sinn. Velger vi lydigheten vil vi erfare at hva vi får er mye bedre enn hva vi hadde.

      Visste da jeg postet at det ville bli til utfordring for noen, man vet bare noen ganger at Gud vil ta mennesker videre og at de ord man deler er en del av den prosessen han gjør i menneskers hjerter og liv. Tenk å få lov å være del av det! Jeg synes det er fantastisk stort, Gud er god mot oss! Ønsker deg alt godt, og styrke og mot til å vandre i hva Gud viser deg. Det er nok sjelsrystende og forvirrende tidvis, men takk og lov, det er Gud som skal gjøre verket. Handler vi ut fra ønsker om å gjøre godt og ære Gud, så har vi gjort vårt, så er det opp til Gud å virke gjennom hva han ønsker.

      Takk og bønn (Ef. 1)
      15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. 16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: