Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. Man oppdager plutselig «at vet du hva, jeg kan gjerne gi eller hjelpe andre, men bare så lenge det ikke går ut over min egen komfort og mine egne planer». Det begynner å vokse fram en uro over at man er egentlig mye mer opptatt av seg selv enn Gud og andre… Det er som om et nytt lys skinner inn og avslører hva vi ikke liker å oppdage, men sammen med den åpenbaring vokser det fram en ny lengsel.

Du er kommer til det punktet der du kjenner Gud kaller deg til å gå videre, til å trå ut av komfort-sonene og inn i ukjent land. Ikke bare er det en smule skummelt, for hvem vet hva som kommer der?, men det er også mye usikkerhet, hva skal jeg egentlig gjøre? Ønsket og lengselen etter å oppleve mer er der, men kunnskapen om hva som er lurt å gjøre er ikke like tydelig. Du ser hvor du har vært og delvis hvor du er, men hvor er veien videre?

La oss først slå fast at det er Gud som kaller deg til å komme nærmere. Guds Ord sier det slik:

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Fil. 2:13)

Gud er den som kaller deg til å komme nærmere og til å legge mer av ditt liv ned for hans føtter. Gud ønsker å være Herre i hele ditt liv og han ønsker å gjøre en større forvandling på din innside. Gud vil at hans natur skal bli sterkere og synligere i deg og at du skal få oppleve at Gud virker med makt og herlighet gjennom ditt liv. Men hvordan kommer vi hit?

Det første vi må gjøre er å innrømme at vi er ikke der vi burde være. Vi tar imot Guds invitasjon til å komme nærmere han og vi begynner å gjøre hva vi kan. Hva kan vi gjøre? Vi kan lese Guds Ord og vi kan handle på hva vi leser. Vi kan be Gud om å åpenbare ordet for oss og be ham om å forme sin natur i oss. Vi kan begynne å se oppover (Gud) og utover (andre mennesker) i stede for bare innover (selvet). Jeg tror den viktigste tingen vi kan gjøre selv er å fylle oss med Guds ord. Ved å ta til oss av ordet vil vi vokse i kunnskap om hvem Gud er og hvordan han virker, vi vil få større innsikt i Guds frelsesplan for alle og hans spesielle plan for oss selv. Vi vil få se mer av Guds store og uendelige nåde og kjærlighet, samtidig som gudsfrykten vokser når vi lærer mer om Guds allmakt og hellighet. Guds ord må bli mat for sjel og liv, Guds ord må komme tilbake på rett plass i våre liv igjen.

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Rom. 12:2)

Det snakkes endel om de 4 B-er og deres viktighet, og de er ufattelig viktige. La oss nevne dem igjen. Bibel, Bønn, Broderfellesskap, Brødsbrytelse. Det var dette de første kristne holdt seg trofaste til og det er hit vi må tilbake. Ikke en bibellesning som er for å fylle dagens kvote, men en som er for å mette hungeren etter Gud og lengselen etter å kjenne han bedre, ikke en bønn som er for eget velbehag, men en bønn som er fellesskap og nærhet med Gud, lovprisning av Herren og forbønn for andre. Ikke et broderfellesskap som er sosial samling og delt interesse, men et fellesskap der vi hjelper og støtter hverandre, der vi lærer, oppmuntrer og formaner hverandre, et fellesskap der Kristus er i sentrum. Ikke brødsbrytelse for tradisjonens skyld, men fordi det er en indre lengsel etter å bli likedannet Kristus og få del i enda mer av hans natur, til påminnelse om at Jesus gav alt. Vi må ikke bli så nymoderne og fancy at vi tror at det som alltid har virket plutselig ikke virker i vår tid. Vi må tilbake til hva som var normen tidligere for å oppleve den kraft og åndsutgytelse som vi lengter etter, tilbake til et liv der alt sentrerer rundt Kristus. Vi må gå fra «trygg» tro til en Kristus-sentrert tro der vi lever for noe større og høyere enn oss selv. Og i dette har Guds Ord en helt sentral og nødvendig plass.

Så, har du lyst til å ta på deg fallskjermen og hoppe uti det ukjente Gud kaller deg til? Jeg kan love deg at det tidvis vil være tøft og hardt, men den glede og de erfaringer du får med Gud vil overgå det vonde og tunge mange titalls ganger. Om det er en tidvis prøvsom vei å gå, er det mer enn verdt det! Underveis i forberedelsen og prøvelsen vil du erfare å bli fylt og ledet av Gud på en speseiell måte, og etter dette vil du erfare en større herlighet enn du kunne forestille deg. Hvetekornet som faller i jorden og dør, vil bringe fram rik frukt.