Er det mulig å «komme over det»?

Hvor mange ganger har vi ikke hørt at «vi må komme over det»? Eller hvor mange ganger har vi ikke sagt det selv? Mest sannsynlig flere enn vi burde i begge kategorier…

Er det egentlig mulig å «komme over det»? Hva betyr det egentlig å «komme over noe»?

Jeg skal ikke gi lange svar og tankeutredninger, men det er noe av hva jeg har tenkt litt på akkurat nå. Helt ærlig så er det mange ting jeg har jobbet meg igjennom og lagt bak meg, men jeg er likevel ikke helt kommet over det. Når lignende temaer kommer opp, eller jeg møter mennesker med lignende opplevelser, så kan jeg fortsatt kjenne på sårheten og smerten. Det viser meg at jeg er ikke helt over endel av de opplevelser som såret meg tidligere. Jeg kan møte mennesker som med vilje gjorde ting vanskelig for meg og som med vilje var ute etter å såre meg, og jeg kjenner jeg må kjempe hardt for å være hyggelig. Jeg henger ikke fast i hva som skjedde, men slike møter blir håndfaste påminnelser om tidligere sår, skader og ugne opplevelser.

Jeg tror vi skal være villige til å jobbe gjennom vår fortid, jeg vet det er tøft og sårt arbeid, men vi trenger det for å kunne være helt tilstede her og nå. For å strekke oss videre må vi legge bak oss det som skjedde og benytte dagens muligheter. Men det at vi jobber gjennom ting betyr ikke at vi nødvendigvis er kommet helt over dem. Vi har fikset skadene, men det er fortsatt arr til minne. Tenk på en knust vase som er limt sammen. Den er hel men den bærer med seg tydelige merker av å ha blitt knust. Slik føler jeg det er med mange ting. Jeg ble knust, er blitt limt sammen, men det er tider, mennesker og følelser som påminner meg de sår jeg fikk. Jeg er hel og knust på samme tid. Eller kanskje jeg skal si jeg var knust, men trenger ikke forbli knust, men «arrene» bærer jeg med meg som påminnelse. Påminnelse om det vonde og såre, men også en påminnelse om Guds godhet, nåde og trofasthet.

Hva jeg endte min tankerekke med litt før jeg begynte å skrive var at selv om jeg aldri vil komme helt over mange av de ting jeg har opplevd, vil jeg hvertfall ikke ligge under for dem. Og det er slik med det meste, om vi ikke kommer helt over ting og opplevelser, trenger vi hvertfall ikke å legge oss inn under dem. Vårt valg. Et tøft valg, men et mulig et.

11 thoughts on “Er det mulig å «komme over det»?

Add yours

  1. «Jeg er hel og knust på samme tid.» Det er så riktig – å «komme helt over det» ville være å fornekte hvem vi er og det som har gjort oss til de vi er. Fortiden drar vi alltid med oss inn i nåtiden. Men som du sier: Det er hvordan vi forholder oss til fortiden som avgjør om den styrer oss, eller om vi oppnår en slags helhet til tross for tidligere sår. Og til syvende og sist er det kanskje bare Gud som kan lege oss slik at de gamle sårene ikke blir til stygge arr…

    1. Jeg tror også det bare er Gud som kan lege oss slik som du nevner. Men samtidig, etter litt tenking, må jeg si jeg er glad vi ikke kan «komme helt over alt». Det minner oss om våre tidligere erfaringer og innsikt, om vår plass i forhold til Gud og om Guds storhet, godhet og suverenitet. Men utfordringen er jo å gå igjennom ting så man ikke ligger under for det… og det er mer enn krevende. Jeg føler meg ofte liten og som ingenting i den store sammenhengen, men vi tror på en Gud som skapte verden ut av ingenting! Det er mye jeg ikke kan, men ingenting er umulig for Gud!

      Ønsker deg og dine ei velsigna god helg!

  2. Takk så mye for å dele dette. Det har virkelig vært en velsignelse for mitt hjerte å se min fortid hjerte i dette perspektivet. Jeg er så glad jeg bestemte meg for å oversette dette stykket 🙂

    1. I’m so glad God could use my simple thoughts to touch your heart. Your comment reminded me once again about the importance of acting in obedience when the Spirit is nudging softly on my heart. God bless you precious sister!

  3. Hei igjen, Cecilie!

    Først og fremst tusen takk for at du minnet meg på at du eksisterer. 😉 Og for de fine og oppmuntrende kommentarene du ga hos meg. Jeg har nok en stor jobb foran meg, for å komme etter alt jeg ikke har lest her. Gleder meg til den jobben, som må gå over tid. Nå står du virkelig på lista mi igjen. 😉

    Da jeg leste innlegget og før jeg leste kommentarene, satte det seg fast i tankene som et godt uttrykk: «Hel og knust på samme tid». Etter hvert merket jeg at flere hadde gjort det, men valgte å bruke det likevel. Jeg skjønner godt hva du mener, kan jeg si. 😉

    «Å komme over det». Ja de kan vel variere det, fra person til person og hva det gjelder. Tiden leger vel alle sår, noen ganger. Kanskje, Men arrene blir nok igjen å finne mange ganger. Du har jo vært gjennom mange forskjellige episoder, eller hyller i livet, som jeg også har kalt det i innlegg hos meg. Det er tøft det, når det står på, uansett hva det gjelder. Men jeg tror at hvis en innser at en har lært på det, blir sårene lettere leget.

    Noe kan sees som umulig å komme over, så gjør en det etter hvert. Mer eller mindre. Men også kan en møte på oppgaver som en aldri kan få bedre og som du eller jeg ikke har noen styring på. De vil følge deg hele livet ut. Det står det mer om hos meg, som du sikkert har sett og du vet hva jeg sikter til.

    Tro kan flytte fjell. Det er sant og kan tolkes på forskjellige måter alt etter hvem som tolker den og hva de tror på. Som du vel også har fått med deg, så står mine tanker klart og tydelig for at jeg har min tro, i likhet med deg. Vi tolker vel og praktiserer den på forskjellig vis, kanskje også fordi vi er på forskjellige hyller av livet. 😉 For min del tror jeg at nettopp denne troen har vært med på at skuta mi fortsatt flyter.

    Jeg kunne nok ha funnet mye mer å skrive om, men nå begynner jeg å føle at dagen er slutt for denne gangen. Søvn trengs. Jeg er tilbake jeg, Cecilie å få¨r med meg mer av det innholdet du serverer så godt. Flott innlegg med fine og viktige tanker å ta med seg.

    Jeg ønsker deg og ditt ei god tid fremover og takker igjen for at du røsket tak i meg å fortalte at også du eksisterer. Kun ved å si positive ord om meg. 🙂 Der ligger det mange tanker hos meg.

    1. Hei Karl!
      Du har gitt meg tre fantastiske og innholdsrike kommentarer det siste døgnet, jeg er utrolig takknemlig! Det gjør godt med slike oppmuntrende ord og du har en særegen evne til å få andre til å føle seg sett og respektert.

      Det er mye jeg skulle ønske jeg kunne gitt lengre svar på, for som innleggene dine gir meg mange tanker til videre refleksjon, så gjør også kommentarene dine det. Men natten ble kort og dagen er blitt tyngre enn ventet, så det for være med disse få ordene. Vi ses jo snart igjen, enten du her eller jeg hos deg! Så er vi også enige om at interiør er viktig, spesielt det vi bærer med oss over alt! Og vi er alle på forskjellige hyller og vi har forskjellige måter å uttrykke oss på, både i forhold til hverdagens utfordringer og gleder og til tanker om livet og Gud. Jeg liker å se den variasjon og kreativitet som er i mennesker, og det fantastiske og gode er at i vår ulikehet kan vi utfylle hverandre!

      Ønsker deg og de du har kjær en riktig god helg!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: