Posts Tagged ‘overgivelse’

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å elske meg?
Ser du ikke at jeg er liten
og mange ganger svak og ynkelig?
Ser du ikke mine sprekker
og alle mine verkende sår?

Din kjærlighet, Gud
er overveldende.
Den holder meg oppe
og den bringer meg håp.

(mer…)

En ettermiddag forrige uke så fikk jeg litt tid i ettermiddagssolen. Siden det skjer mye for tiden, og det meste er uventet og på kort varsel, ble det mange bønner om ledelse, styrke og hjelp før jeg kjente jeg kunne slippe dette og be for andre. Etter å ha sittet slik si stund kommer det ei ny runde med guttene og de ting de- og vi som familie- går igjennom for tiden.

Jeg har bedt om styrke og ledelse, kraft og helse, frihet og fred, glede og utholdenhet, forsørgelse og beskyttelse for både meg, mine og mange andre- men plutselig «hører» jeg meg selv be:

Gud, hvis alt det gode jeg ber om ikke er ditt beste for oss, så skje din vilje

Den linjen har jeg tenkt på flere ganger etter den bønnestunden, og det er mye sannhet i den. Vi ønsker godt, enkelt og lettvint, men det er nødvendigvis ikke den veien Gud har lagt ut foran oss… er vi, uansett hva vi møter, villige til å si: Ikke min vilje, men din Far?

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. (mer…)

Kan du tenke deg hva en superkristen og megabønnekvinne som meg har som den mest bedte bønnen i hele sitt liv?

Vel, mens du tygger på den og spytter ut et svar så skal jeg bare først komme med en avklaring eller to. (mer…)

Bare en Gud som deg kan love
at alle ting vil virke sammen
til vårt beste og din ære

Bare en Gud som deg holder løftene
om at tårer skal vendes til latter
og sorg skal vendes til glede

Jeg sliter med å forstå alt som skjer,
for livet bringer mye smerte og sorg
som ikke kan forklares eller forståes

(mer…)

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. (mer…)

Søndag ettermiddag var jeg på vei hjem etter et møte og jeg tok det rolig siden det var grapsete føre. For å komme best mulig ut av rundkjøringa var det letteste å sladde ut (da er det litt av et føre). På vei opp bakken sitter jeg og håper på at brøytebilen har vært og brøytet den neste bakken jeg skal opp. Når jeg nærmer meg avkjørselen ser jeg at så heldig var jeg ikke og jeg merker umiddelbart etter avkjøring at dette kommer ikke til å gå. Etter 15 meter er det bare å gi seg, så jeg rygger ned og vender bilen, kanskje går det å rygge opp? Jeg kommer ca 30 meter og da er det sleng og spinn. Når jeg snur hodet og løfter blikket ser jeg hva som frembringer stor takk og stort smil, det nede i krysset står brøytebilen med blinklyset på! (mer…)