I morgen er ikke her enda

Det er ikke alltid så enkelt å leve i den dagen man har. Vi kan ha en fortid som gjør at gårsdagen preger denne dagen i stor grad, eller vi kan ha bekymringer for morgendagen som stjeler dagens krefter og vår evne til å være fullt og helt tilstede. Det å lære seg å leve i dag er en kunst som er tidvis hard å mestre. Continue reading «I morgen er ikke her enda»

din vilje Far, ikke min

En ettermiddag forrige uke så fikk jeg litt tid i ettermiddagssolen. Siden det skjer mye for tiden, og det meste er uventet og på kort varsel, ble det mange bønner om ledelse, styrke og hjelp før jeg kjente jeg kunne slippe dette og be for andre. Etter å ha sittet slik si stund kommer det ei ny runde med guttene og de ting de- og vi som familie- går igjennom for tiden.

Jeg har bedt om styrke og ledelse, kraft og helse, frihet og fred, glede og utholdenhet, forsørgelse og beskyttelse for både meg, mine og mange andre- men plutselig «hører» jeg meg selv be:

Gud, hvis alt det gode jeg ber om ikke er ditt beste for oss, så skje din vilje

Den linjen har jeg tenkt på flere ganger etter den bønnestunden, og det er mye sannhet i den. Vi ønsker godt, enkelt og lettvint, men det er nødvendigvis ikke den veien Gud har lagt ut foran oss… er vi, uansett hva vi møter, villige til å si: Ikke min vilje, men din Far?

Den viktige innstillingen

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. Continue reading «Den viktige innstillingen»

Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. Continue reading «Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: