2 moderne lignelser

Det er ikke så ofte jeg bruker det samme stoffet på begge bloggene, men denne gangen blir det slik. Jeg har hentet to historier fra ett ord for dagen som jeg også vil dele her. Den barmhjertige flyktningen (som postes til onsdag på den andre bloggen) er selvdagt basert på Bibelens den barmhjertige samaritan. Drømmeren, pratmakeren og gjøreren (som ble postet i dag) er basert på historien om hvordan tre tjenerne forvalter de talenter deres herre overgav i deres hender da han reiste bort.

Jeg merker at jeg i perioder med litt overskudd er veldig glad i å skrive historier, både lengre og kortere (noe som selvsagt også gjelder mer «ren bibelsk undervisning»). Om det senere vil bli jobbet mer med denne typen stoff og sjanger, vil tiden vise, men jeg trives hvertfall med det og håper det kan åpne opp for videre refleksjon/ettertanke.

Den barmhjertige flyktningen

Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» (Luk. 10:25-29)

Det er en ganske vanlig 4-manns bolig i utkanten av en større by, med felles inngang til leilighetene og boder på rad i kjelleren. På utsiden henger 4 postkasser og selv om alle er grønne, er de ulike. Den ene med sirlige bokstaver på et flott utformet “gullskilt”, den andre med med blokkbokstaver på metall, den tredje har navn trykket på plastteip som er limt på og den fjerde er vanskelig å lese fordi bokstavene som ble skrevet på med sprittusj er falmet og slitt. Forskjellen på postkassene reflekterer til en viss grad menneskene som bor der, men bare utsiden deres…

Den tredje postkassen har vært fullere enn normalt de siste ukene. Naboene vet hvorfor det er mange brev og kort, de vet hvorfor det kommer blomster annehver dag, og de vet hvorfor de ofte hører hikst og gråt i sene nattetimer. Marit er trist og man ser hun gråter hele tiden, men hvem hadde ikke gjort det etter å ha mistet ektemann og eneste barn i en trafikkulykke? Marit skulle også vært med på helgeturen, men ble hjemme fordi hun ikke var helt i form…

Persen med gullskiltet har kikket i gulvet nesten hver gang han har møtt på Marit, for hva kan han si til henne? De lever i forskjellige verdener, han er eiendomsmekler og hun baker, han har venner med platinakort og årlige eksotiske reiser, hun har hytta til familien en gang i måneden og reiser på harrytur til Sverige. Hva kan han si, hva kan han stille opp med? Han sa i allefall at de skulle huske på henne i bønnegruppen han går i. Det må han foresten huske neste gang…

Kari og Hans med metallskiltet har sagt sine kondolerer og gitt en blomst. De sa de hadde tenkt å komme i begravelsen, men dessverre gikk det ikke. Hvor letta de begge ble da de kunne sette opp et møte på formiddagen den dagen, plutselig så de hadde en unnskyldning for å ikke gå. De har startet eget frma, det krever så mye, og det forstår jo Marit… eller? Uansett, de gav jo blomster, og de sier hei når de møtes. Kanskje de skulle skrive en lapp med behov for forbønn og levere neste gang de skulle i kirken?

Postkassen med de falmede bokstavene tilhører Medina. Hun snakker ikke så mye norsk, men hva hun ikke kan uttale, prøver hun å forklare med store hånd- og armbevegelser. Medina har to barn, men de er ikke i Norge. Selv er hun sky og holder seg ofte borte fra ukjente. Hun har fortsatt mareritt om mennene som stormet huset en mørk natt og drepte mannen, voldtok henne og raserte og brente ned hjemmet deres. Medina måtte forlate barna hos familie i en avsidesliggende landsby og flykte, hun visste at hadde de drept mannen for hans tro, var ikke hun heller trygg. Medina banker hver dag på døra til Marit, noen ganger med en tallerken mat, andre ganger har hun posten i hånda. To ganger i uka kommer hun og spør: Du ha noe butikken? Jeg ta med? Hun hadde ikke vært i kirken under begravelsen, men hun fulgte bakerst i følget da de gikk til gravstedet, og hun stod stille i bakgrunnen og ventet tålmodig mens andre hilste og klemte. Da de fleste var gått, gled hun stille fram til Marit og gav henne en lang klem mens hun sa, jeg be for deg, jeg hjelpe deg. Hun hadde holdt løftet hun gav.

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Luk. 10: 36-37)

Drømmeren, pratmakeren og gjøreren

Herren svarte:  «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! (Luk. 12:42-43)

En mann har tre sønner som alle får den samme oppgaven. Faren forteller at han skal ut på en reise og vil at de tre guttene skal forvalte en lik sum penger mens han er borte. Hvordan de skal bruke ressursene, har faren beskrevet i et lite hefte. Heftet er i en lukket konvoutt og de får ikke lov å åpne denne før ett døgn etter faren er reist.

Dagen etter faren er reist samles de tre guttene rundt bordet og snakker om den store ære de har fått, tenk at faren har slik en tillit til dem, tenk at de skal forvalte 5 millioner hver! De smiler og klapper hverandre på skuldra når de går. Dette skal de klare!

Eldsten er litt av en drømmer og der han sitter i huset sitt på kvelden med konvolutten i hånd, drømmer han om alt han kan gjøre med pengene. Om hus og bil, om reise og organisasjon, om hvordan han kan gjøre noe stort. Men oppslukt som han er, glemmer han helt å åpne konvolutten. Den forblir uåpnet etter som dagene går, men drømmene og idèene de får bein å gå på etter som han forteller venner og bekjente om hva han kunne tenke seg.

Den mellomste gutten har alltid vært god til å snakke for seg og det blir mye prat denne gangen også. Han har åpnet konvolutten og kikket fort over sidene, ordene hus, garasje og hage husker han, men ikke s mye mer. Men prate, det kan han. Han forteller både brødre og venner om hvor fint og flott huset skal bli, om den vakkert utformede hagen, om alle de utsøkte detaljene og mye annet. Praten strømmer på etter som tankene får ord på seg.

Den yngste sønnen kommer hjem og setter seg ved bordet. Han ser med en smule ærefrykt på konvolutten og trekker pusten før han åpner den. Han leser sakte gjennom ordene fra faren, ikke bare en, men tre ganger. Så setter han seg ned og skriver tanker ned, han søker opp mulige hjelperes navn og han lager en tidsplan. Dagen etter er arkitekt på plass og en byggmester som skal ha overoppsyn. Det hele går sakte men sikkert framover, og etter et par uker er de klare til reise veggene. Brødrene står og kritiserer og snakker om hvor mye større og flottere det de skal bygge vil bli, men minstegutt overhører dem og styrer arbeidet videre med kyndig hånd.

Plutselig en dag står faren der, ingen av guttene ventet ham da de trodde de hadde mer tid til å gjøre hva de var satt til. Men uansett hva de hadde gjort og tenkt, der var faren. Den eldste hadde drømmer å presentere for faren, den mellomste en haug av prat og planer, mens den yngste tok faren med rundt i de forskjellige rommene og fortalte hva som gjenstod og hvordan det ville bli. Han viste også fram tegningene, tidsplanen og oversiktsbudsjettet.

Hvem tror du faren er mest fornøyd med? Drømmeren, pratmakeren eller gjøreren? Hvem er du av disse?

Jesus kommer snart igjen for å hente alle sine.
Er du en trofast forvalter og tjener over det kall og de ressurser Gud har gitt deg?

4 thoughts on “2 moderne lignelser

Add yours

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: