for 6 ukers tid fikk jeg en smule sjokk da jeg åpnet posten, det lå brev om at jeg var satt på listen for prioritert rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Jeg lurte fælt på hva skjer, for dette hadde jeg ikke ventet. Tidligere har jeg liksom ikke kommet noen særlig vei. Jeg grudde dagen litt,... Fortsett lesing →
tom, tommere, tommest…
noen ganger føler man seg bare.... tom... tommere enn tommest... og slik har det vært ei stund her... kroppen tar seg ett par hakk opp og jeg kan pt gå mellom 2-300 meter utendørs hver... Fortsett lesing →
Jeg vil ikke ha deg som mamma… du er alltid syk
Kanskje ikke det utsagnet man ønsker å høre fra eget barn? Men i kveld kom det fra minstemann, og jeg klandrer han ikke, ei heller gjorde det vondt å høre. Jeg skjønner gutten jeg, det kan ikke være enkelt å ha en mamma som er så begrenset som det jeg til tider er. Det er... Fortsett lesing →
ett takknemlig hjerte
dagen i dag er ikke den beste, det er de aldri når det er frihelg og guttene er hos pappa'n sin. Alle tror at nå kan jeg endelig slappe av og kose meg litt, men det er milevis fra virkeligheten og sannheten. Sannheten er at når guttene er levert ramler jeg sammen, kroppen skriker etter... Fortsett lesing →