Posts Tagged ‘styrke’

Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.» (mer…)

Bare en Gud som deg kan love
at alle ting vil virke sammen
til vårt beste og din ære

Bare en Gud som deg holder løftene
om at tårer skal vendes til latter
og sorg skal vendes til glede

Jeg sliter med å forstå alt som skjer,
for livet bringer mye smerte og sorg
som ikke kan forklares eller forståes

(mer…)

Gi oss i dag vårt daglige brød ber vi, men mener vi det egentlig?

I kveld gikk jeg og tenkte på at det er mange av oss som egentlig ikke føler for å leve overgitt. Vi sier at det er det vi vil, men sånn helt egentlig (hvis vi er ærlige) så er det ikke noe vi føler for. Det kan ligge langt bak øret et sted, men tanker og følelser roper det motsatte. Takk Gud for at vi kan leve etter vår bestemmelse og ikke kun etter følelser. For det å leve overgitt er jo ikke å gå den vei vi føler for, det er å i trofasthet og lydighet gå den vei Gud leder. (mer…)

Tidvis kan den motgang og smerte vi opplever føles for mye ut. Det er fristende å gi opp og kaste inn håndkleet. Kampen om sinnet raser, «Gud hjelper deg jo ikke, gi opp» skriker mot oss mens det er en svak hvisken som sier, «gi ikke opp, jeg er her med deg». Selv i dypeste smerte ligger det en fristelse, og det er her vi bestemmer oss for om vi vil fortsette å stole på Gud og hans ord eller trekke oss tilbake i tvil og mistro. Det er en tøff kamp, men Gud har lovet at vi vil ikke møte overmenneskelig fristelse, Gud har sagt at han selv vil vise oss en utvei så vi kan holde ut.

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. (1. Kor. 10:13) (mer…)

Når Gud strekker sine armer ut og omslutter et menneskebarn i nød
er det som om himmelen kommer ned og brer sine vinger rundt om jord.
Slit og strev forsvinner bort, ro og fred får vokse fram.

Når himmelen inntar jord, blir sorg vendt til dans og tårer til latter.
I en stormfull tid kommer freden inn og stiller hjertets slit og uro
Omsluttet av sterke armer og elsket med evig kjærlighet, forsvinner tid og sted.

(mer…)

Jeg sitter her og lurer på vitsen (=meningen) med å fortsette å blogge. Jada,en av de dagene igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det kommer over meg så ofte, for jeg vet at jeg ikke kommer til å nå all verdens mange, men Gud vil lede de som trenger det hit. Jeg vet at jeg kommer aldri til å ha skarer av faste lesere, men heller at mennesker nå og da kommer innom. Jeg vet det fordi Gud har sagt det, og jeg vet at siden jeg gjør null for å gjøre bloggene mine kjent, er det jo ikke meg det henger på. Og jeg vil ikke det skal avhenge av meg, men jeg vil at ærligheten og sannheten jeg deler skal røre ved menneskers hjerter og gi en åpning til både ettertanke og at Gud kan få virke.

Jeg vet at en av de viktigste tingene Gud har satt meg til er å trøste hans folk. (mer…)

Vi leser først fra Matt. 27:57-61 (Jesus blir gravlagt )

Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.

De satt rett overfor graven slutter avsnittet med. Siden vi vet fortsettelsen av historien tenker vi oftest ikke så mye over dette, men ta deg litt tid akkurat nå å prøv å forestille deg hva kvinnene og disiplene må ha følt og tenkt da steinen ble rullet foran gravåpningen. (mer…)