Gud er fortsatt miraklenes Gud – 5 (og siste) del

Tidvis kan den motgang og smerte vi opplever føles for mye ut. Det er fristende å gi opp og kaste inn håndkleet. Kampen om sinnet raser, «Gud hjelper deg jo ikke, gi opp» skriker mot oss mens det er en svak hvisken som sier, «gi ikke opp, jeg er her med deg». Selv i dypeste smerte ligger det en fristelse, og det er her vi bestemmer oss for om vi vil fortsette å stole på Gud og hans ord eller trekke oss tilbake i tvil og mistro. Det er en tøff kamp, men Gud har lovet at vi vil ikke møte overmenneskelig fristelse, Gud har sagt at han selv vil vise oss en utvei så vi kan holde ut.

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. (1. Kor. 10:13)

Det at Gud vil vise oss en utvei betyr ikke at det vil komme en åpning som vi i oss selv er sterke nok til å karre oss igjennom, det betyr at Gud vil gi oss noe av seg selv som vil hjelpe oss videre. Det kan være ny innsikt som bryter gamle lenker, det kan være en oppmerksomhet gjennom ukjente eller fra uventet hold, det kan være styrke for en dag om gangen, det kan være en fred som overgår forstanden midt i sterkeste storm, det kan være mye forskjellig. Likheten er at det er noe av Gud selv som pustes inn i oss og gir oss hva vi trenger for å fortsette.

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil. 4:13)

De rettferdige får sin hjelp fra Herren, han er deres vern i trengselens tider. Herren hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem,  for de søker tilflukt hos ham. (Sal. 37:39-40)

Om vi skulle ta et feil valg eller flere, så er det ikke verdens undergang. Det er tider der vi tråkker feil, enten pga manglende styrke, innsikt, vilje eller uvitenhet, men det betyr ikke at vi skal gi opp å kjempe videre. Har vi falt, så reiser vi oss og begynner på ny. Ikke fall for løgnen om at det er håpløst og umulig for din del fordi du ikke klarer det. Gud rekker deg sin hånd og vil gå videre sammen med deg.

Gled deg ikke over meg, min fiende! For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg. (Mika 7:8)

Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. (Jes. 9:2)

Bibelen er tydelig at det er tider der vi vil bli tatt igjennom store utfordringer og prøvelser. Det snakkes om å måtte gå igjennom dødsdalens skygge, gjennom ild og vann, og andre ting, dette er bilder på ekstreme prøvelser og tider som ikke drar for langt ut i tid. Vi ser også tilfeller der motgangen og prøvelsen strekker ut i lang tid. Job er et godt eksempel her, noe den unge David også er. Fra David ble salvet til konge til han ble konge gikk det mange år, år fylt med kamp og utfordringer, flukt og farer. Uansett om du er i en «kortvarig» eller «langvarig» motgangsperiode, vit at Gud er med deg hvert skritt på veien og at han, i sin tid, vil fri deg ut og sette deg der du er ment å være.

Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. (Jes. 43:2)

Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker. (Sal. 107:13-14)

Han sendte en mann foran dem,  Josef ble solgt som slave. De  tvang føttene hans i lenker,  jern ble lagt om halsen, helt til det han sa, ble oppfylt og Herrens ord ga ham rett. (Sal. 105:17-19)

La oss nå ta en kort gjennomgang av hva vi har sett på i de ulike delene. I første del så vi på at det finnes mennesker som føler seg små og svake og føler de har ingen ting å stille opp med. Tanken på å gi opp har streifet dem for alt rundt dem ser håpløst ut. Jeg viser til historien om den fattige enken som gir det lille hun hadde igjen og viser hvordan dette fanget himmelens oppmerksomhet. De små hverdagslige ting vi gjør og sier kan ha større makt og innvirkning enn vi tror. Fortsetter vi å se andre og hjelpe å fylle deres behov når vi selv sliter, er det er fast bevis på at Guds kjærlighet og nåde virker og råder i våre hjerter. Det vi kan gi og gjøre kan oppleves smått ut for oss, men Gud kan mangfoldiggjøre alt.

I del to var vi inne på å handle i tro og å søke Gud selv om vi kjenner på tvil. Jonatan og våpenbæreren hans går til angrep på verdens største hær med en tillit til at Gud kan like godt gi seier ved få som ved mange. De er villige til å handle selv om de er i et enormt undertall og langt fra er en trussel. De vinner første slaget og deretter griper Gud overnaturlig inn. Det er ikke våre ressurser og vår styrke det henger på, men vår villighet til å handle og vår tillit til å stole på at Gud er mektig nok til å vinne seier. Vi så også på historien om en far som kom med sin besatte sønn. Hans utsagn: Jeg tror, hjelp min vantro kan vi ta til oss som oppmuntring og trøst. Om mennesker synes dette er en vaklende tro, var det nok for Jesus. Jesus grep inn og gutten ble utfridd og reist på beina igjen. Om vi kjenner på tvil i hjertet skal vi ikke la det hindre oss fra å søke Gud, det at vi søker Gud er nok. Om vi står ansikt til ansikt med en fiende eller omstendighet som er for sterk eller vanskelig for oss, er Gud sterk nok til å seire over det, ja faktisk sterk nok til å la oss vinne mer enn seier.

I del tre var vi innom døde drømmer og håpløse omstendigheter. Vi ser på fire damer som er barnløse i mange år og som opplever mye smerte, sorg og frustrasjon i den forbindelse. Gud hører deres tårevåte sukk og griper inn og velsigner deres morsliv. Ikke bare opplever de å få sine etterlengtede barn, men de får barn som forandrer verden. Vi så også på historien om når Jesus vekker opp Lasarus. Her er også død, håpløshet og frustrasjon inne i bildet. Men Gud griper inn her også og Lasarus bli vekket til live. Om våre omstendigheter ser helt umulige ut, kan Gud vekke døde drømmer til live akkurat slik han kan blåse liv inn i hva som død.

Del fire behandler et tema vi ikke er like glade i alltid, at det er i vår svakhet Gud virkelig kan få virke. Det å leve et overgitt liv innebærer å stole på Gud for visdom, styrke og kraft, det innebærer å sette til sides egne ideer og egne tanker, det er å stole på at Gud vet og kan best. I tøffe og umulige omstendigheter der vi tas forbi oss selv, settes vi i en posisjon der vi blir mottakere av Guds nåde, kjærlighet og kraft, vi lærer at det er i Kristus sann styrke finnes. Gud har valgt seg ut det verden ofte ser ned på for å gjøre det vise til skamme, Gud har sagt at det er i vår svakhet hans kraft fullendes. Om det ikke føles slik ut er det i våre svake øyeblikk vi lærer å stole på Guds styrke og kraft.

Så er vi her ved avslutningen, jeg ønsker å si: Gi ikke opp, Gud er fortsatt miraklenes Gud. Om du ikke ser løsninger så vit at Gud har en utvei. Om du ikke klarer å overvinne dine fiender så vit at Gud er sterk nok. Om dine omstendigheter er stormfulle så vit at Gud er der med deg. Om hjertet er fullt av mismot og ansiktet fullt av tårer, så vit at Gud vil gripe inn og frelse. Det kan se umulig ut med dine øyne, men for Gud er ingen ting umulig. Gud vil utfri deg, Gud vil hjelpe deg, Gud vil styrke deg, Gud vil utføre mirakler i ditt liv akkurat som han har gjort for mange andre før. Gud ikke bare kan, men vil, hjelpe deg. Se ikke ned på egen svakhet og manglende muligheter, bruk hva du har for å hjelpe andre og velg å stol på Gud på tross av hva både omstendigheter og eget hjerte prøver å fortelle deg.

En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1. Pet. 5:10)

 Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. (Sal. 40:2-4)