Posts Tagged ‘trøst’

Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.» (mer…)

Bare en Gud som deg kan love
at alle ting vil virke sammen
til vårt beste og din ære

Bare en Gud som deg holder løftene
om at tårer skal vendes til latter
og sorg skal vendes til glede

Jeg sliter med å forstå alt som skjer,
for livet bringer mye smerte og sorg
som ikke kan forklares eller forståes

(mer…)

Gud ønsker at vi skal være ærlige og det er en av de ting jeg prøver å følge både i hverdagslivet og her på bloggen. En ærlighet om hvordan livet er, en ærlighet som sier at jeg ikke alltid klarer så godt som jeg vil. Men det fantastiske er at Gud har sagt han vil bruke hele mitt liv og alle mine erfaringer til Hans ære og til noe godt. Gud vil til og med bruke mine fall til å vise sin storhet, allmakt, nåde og kjærlighet gjennom.

Er det en mangel på ærlighetsforkynnelse i våre forsamlinger og fellesskap? Mennesker som forteller ærlig om hele livet og ikke bare om det gode? (mer…)

«Det er litt av en tillitserklæring!» – har du hørt uttrykket? Vi har alle, og hva de fleste av oss forbinder med det er at noen har fått en stor og gyllen mulighet, de har fått en viktig og prestisjetung oppgave, de har fått nye, positive og givende muligheter. Er det ikke slik vi vanligvis tenker om det? At det dreier seg om noe godt, noe større og flottere?

Jeg skal utfordre tankene til dere som kaller dere Kristusetterfølgere en liten smule (jeg skriver det slik for dette er i hovedsak rettet mot troende og ikke de som ikke kaller seg det). Du kan finne på å betegne nye og gode muligheter fra Gud som en tillitserklæring, men vil du kalle all din motgang og prøvelse det samme? (mer…)

Jeg er
med deg
hver dag.
Du vil aldri
måtte vandre
veien alene.
(mer…)

Tidvis kan den motgang og smerte vi opplever føles for mye ut. Det er fristende å gi opp og kaste inn håndkleet. Kampen om sinnet raser, «Gud hjelper deg jo ikke, gi opp» skriker mot oss mens det er en svak hvisken som sier, «gi ikke opp, jeg er her med deg». Selv i dypeste smerte ligger det en fristelse, og det er her vi bestemmer oss for om vi vil fortsette å stole på Gud og hans ord eller trekke oss tilbake i tvil og mistro. Det er en tøff kamp, men Gud har lovet at vi vil ikke møte overmenneskelig fristelse, Gud har sagt at han selv vil vise oss en utvei så vi kan holde ut.

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. (1. Kor. 10:13) (mer…)

Jeg sitter her og lurer på vitsen (=meningen) med å fortsette å blogge. Jada,en av de dagene igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor det kommer over meg så ofte, for jeg vet at jeg ikke kommer til å nå all verdens mange, men Gud vil lede de som trenger det hit. Jeg vet at jeg kommer aldri til å ha skarer av faste lesere, men heller at mennesker nå og da kommer innom. Jeg vet det fordi Gud har sagt det, og jeg vet at siden jeg gjør null for å gjøre bloggene mine kjent, er det jo ikke meg det henger på. Og jeg vil ikke det skal avhenge av meg, men jeg vil at ærligheten og sannheten jeg deler skal røre ved menneskers hjerter og gi en åpning til både ettertanke og at Gud kan få virke.

Jeg vet at en av de viktigste tingene Gud har satt meg til er å trøste hans folk. (mer…)