Ærlighetsforkynnelse

Gud ønsker at vi skal være ærlige og det er en av de ting jeg prøver å følge både i hverdagslivet og her på bloggen. En ærlighet om hvordan livet er, en ærlighet som sier at jeg ikke alltid klarer så godt som jeg vil. Men det fantastiske er at Gud har sagt han vil bruke hele mitt liv og alle mine erfaringer til Hans ære og til noe godt. Gud vil til og med bruke mine fall til å vise sin storhet, allmakt, nåde og kjærlighet gjennom.

Er det en mangel på ærlighetsforkynnelse i våre forsamlinger og fellesskap? Mennesker som forteller ærlig om hele livet og ikke bare om det gode? Trenger vi ikke også å høre at det noen ganger er beintøft og mørkere enn mørkeste natten, men at Gud elsker oss så mye at han vil komme inn i vår ytterste nød, desperasjon og fortvilelse og elske oss, å hjelpe oss? Trenger vi ikke å høre at det er håp selv for den som har gitt opp? At Gud ikke bare vil bruke det gode vi har, men også det såre, det som gikk i stykker, det som ikke er godt? Gud sa aldri at bare våre styrker skulle brukes til godt, men at alle ting samvirker til det gode. Alle ting. Også mine fall, min frustrasjon, mine mangler, mine svakheter, mine brister. Gud sa aldri at jeg måtte ta meg sammen før jeg kom til ham, han sa kom med det syke, det forslåtte, det sønderbrutte og alt annet som er vondt og har gått i stykker og jeg skal hjelpe deg.

Jeg savner at det blir et større fokus på de tyngre delene av livet og at vi hører forkynnelse om hva gjør vi da. Hvordan skal vi gå igjennom og komme styrket ut av prøvelser og motgang? Hvordan skal du kunne holde fast til Gud når smertene skriker høyere enn tankene? Hvordan kan du ære Gud når alt du står oppi er vondt? Hva sier Gud om slike tider og om hvordan han vil hjelpe? Jeg savner en ærlighet om hele livet og en forkynnelse som hjelper oss å stå sterke i troen gjennom alle tider og ikke bare de passe greie. For livet er ikke bare passe greit, det er topper med ubeskrivelig glede og fryd og det er daler så mørke og tunge at vi tror vi ikke klarer et eneste skritt til.

Og så er det noe annet jeg mange ganger har forundret meg over… jeg har opplevd det flere ganger. Enkeltmennesker og familier opplever en tragedie og omsluttes med omsorg, støtte, forbønn og hjelp- og slik skal det være- men hvorfor får ikke de som er i langvarige vansker og utfordringer samme støtte? Hvorfor blir de oftere glemt og skjøvet unna når det fortsetter å vare ved? For ikke alt vondt forsvinner innen et halvår eller år, noen ganger er man i prøvelsene i åresvis. Selv om man lærer å forholde seg bedre til ting med tiden, betyr det ikke at man ikke trenger hjelp og omsorg.

Det er ikke slik at fordi om man ender opp i situasjoner som strekker seg over mange år så er det fordi man lever på tross av Guds vilje. De som sier slikt mangler den nåde og kjærlighet Mesteren selv utviste (selvsagt er enkelte ting en konsekvens av personlig synd, men ikke alt). Og det er heller ikke slik at fordi om ting ikke blir borte i løpet av kort tid (max halvannet-2 år) så er det fordi man ikke tror rett eller nok. Noen prøvelser er langvarige, andre er livslange, slik er det å leve i en fallen verden. Å beskylde folk for å være bundet i sjelen, å mangle tro og å ikke gjøre «rette åndelige øvelser» er hovmodig og ovenfra-og-ned. Jeg tror Fars hjerte brister over den manglende nåde og omsorg som han ser og at han frustreres og blir sint over den hardhet og fordømmelse som i stede gis- for Gud ønsker å hjelp og løfte opp, ikke trykke ned.

Og dette er en av tingene jeg vet Gud har utfordret meg til å bruke skrivingen her på bloggen til, å være ærlig om mitt liv. Ikke bare det gode, men også det vonde og det som gikk galt. Ærlighet om livet samtidig som jeg peker på Gud.

For Gud er med gjennom alle ting. Til og med når vi faller i synd er han ved vår side. Ikke det at han også faller i synd, men han bøyers seg ned hvor vi er og tilbyr hjelp til å komme seg på beina igjen og så gå videre. Til og med etter vi gikk tom for ord og deretter tom for tårer, er han med. Han fnyser ikke av at vi ikke tålte mer, han strekker armer ut og legger dem rundt oss og sier jeg forstår, jeg vil trøste, jeg vil hjelpe, jeg vil være din beskytter og ditt sterke vern. Til og med når mennesker anklager og fordømmer oss er han der, og som han forsvarte Maria da hun ble hånet (historien når hun salver Jesu føtter) vil han forsvare oss. Til og med når det kommer utfordringer rasende inn på samlebånd er han med og han har lovet at går vi gjennom elver og vann, så ER han med oss. Han spretter ikke over på andre siden av bredden og står og ser på om vi klarer dette, han er med oss og baner vei.

Gud er med i alle slags tider og vi trenger å få høre dette. Vi trenger advarslene som Guds Ord gir om de gode tider (pass ditt hjerte så ikke rikdommen fanger deg) og vi trenger håpet og trøsten som forkynnes for de tunge tider (jeg er alltid med deg og vil hjelpe den som roper til meg). Ærlighetsforkynnelse om en Gud som er nær oss i og gjennom alle livets tider, også de tunge som er langdryge.

Gud av mitt håp, Gud av min glede
Gud av de seiere som andre ser
Gud av mine tårer, Gud av min sorg,
Gud av den smerte som ingen andre ser
Du er Gud av mitt alt og Gud i alle tider.
(fra Gud av mitt alt)

Hellig glede fordi Gud ser lille meg i denne store verdenen.
Hellig glede fordi Gud er sterk når jeg er svak.
Hellig glede fordi om Gud ikke stiller stormen så stiller han mitt hjerte midt i stormen.
Hellig glede fordi tårene skal vendes til glede.
Hellig glede fordi jeg har et klippefast vern og skjul mot hete og storm.
Hellig glede for jeg får være barn på Fars varme og trygge fang.
Hellig glede fordi det er avhenger ikke av hva jeg gjør men på hva Jesus gjorde.
Hellig glede fordi Jesus er min og jeg er hans.
(fra Hellig glede i mørke stunder)

13 thoughts on “Ærlighetsforkynnelse

Add yours

  1. Dette er et viktig tema, jeg er så glad for å se at andre også tenker på dette. Det handler ikke om ikke være takknemlig for det man har, det handler om å lære seg å takle de tunge tidene. Og om alle skal late som de ikke vet hvordan det er å ha det vanskelig, vil vi aldri bli flinkere til å takle det. Hvordan opplever mennesker det å være syk over lang tid? Hvordan møter man mennesker som har vært syke lenge? Hva trenger de å høre, og hva trenger de virkelig ikke å høre? Hvordan takle det å vente på Guds hjelp, når man har ropt så lenge at man ikke har stemme igjen… Hvordan finne trøst i Gud når vi ikke lenger føler han er der, men likevel vet at han er der! Dette er noe vi trenger lære mer om!!

    Tenker på deg og ber for deg, ønsker deg bare alt godt!

    Klem Mia

    1. Jeg tror at «overser» man prøvelser er det mye lærdom som går tapt samtidig som man distanserer seg fra mulighetene til å leve og virke i hva vi er satt inn i- nemlig Guds rike. Det er mange som sier «Gud velsigne deg», men betraktelig færre som lever det…

      Og tenk hvor mange som hadde spart seg for en haug av fortvilelse, tvil og motløshet hvis vi hadde forkynt ærlig om livet. Da hadde de ikke trengt å føle at det var noe galt med dem og deres tro og de kunne heller stått stødigere i tillit til at Gud er med også gjennom stormer, elver og vann. Det er virkelig et behov for at det snakkes mer og høyere om dette. Livet er slettes ikke bare godt, men Gud er alltid god.

      Takk for omsorg og forbønn, det er virkelig verdsatt og (forsøkt) tatt til hjerte! Klem 🙂

  2. Det er interessante ting du tar opp her Cecilie. I min kristne fortid var jeg en (kort) tid med i en karismatisk menighet. Der var forkynnelsen at dersom man ikke ble frisk eller glad eller rik eller lykkelig etter relativt kort tid, så var det noe galt med kristenlivet. Man har ikke bedt nok, ikke lest de riktige bibelversene, ikke vært inderlig nok i sitt gudsforhold… osv. Jeg har mange ganger tenkt hvor destruktivt en slik forkynnelse er, og jeg vet etter samtaler med mennesker at slik forkynnelse skaper sår i et liv som fra før av var sårt nok. Jeg tar sterk avstand fra det verdensbilde, og kan vi kanskje si gudsbilde, slike forsamlinger holder seg med. Nå vet jeg ikke om karismatiske menigheter av idag kanskje har lært av sine feil – la oss håpe det. Dette var tross alt 25 år siden.

    Jeg er overbevist om at virkeligheten deler ut sitt f***skap sånn nogenlunde likt fordelt på mennesker uavhengig av hvilket livssyn vi har. Kristne, såvel som muslimer, bahaier, ateister eller hva vi nå er for noe, sliter med sykdom, nød og død like mye som andre. Så står det vel også noe om at Vårherre lar sol og regn falle på oss alle? Slik er verden, slik er virkeligheten. Det som betyr noe er hva vi gjør med motgangen. Kilder til trøst og oppmuntring til å leve videre. Her er vi ulike. Noen velger en variant av Gud, noen en annen. Noen velger dans, musikk, vin, mennesker… eller bøker. Noen orker ikke hverken lese eller forholde seg til så mange andre mennesker. Strategiene er forskjellige, men målet er det samme: Et bedre liv.

    Men et ønske har jeg: At vi skal være noe for hverandre. Et smil, en klem, noen oppmuntrende ord. Det skal ofte så veldig lite til, men effekten på den søkende sjel kan være formidabel og gjøre en ellers råtten dag til et gyllent minne. Det gjelder å bygge en bedre verden mens vi ennå har tid. For snart er vår tid over.

    1. Den erfaring du beskriver i første avsnitt er jeg totalt imot, Gud er ikke til for å pleie våre såre egoer og dekke våre ønsker om luksus. Jeg er litt kvass i ordene nå, men den fremgangsforkynnelse som er blitt spredd på mange kanter de siste tiårene finner jeg ingen holdepunkter for i Bibelen. Jo, jeg vet det kan begrunnes utfra enkeltvers, men Bibelen må forstås i helhet…Føler kanskje at det du sier stemmer godt overens med hva jeg hadde opp i forrige innlegg, og egentlig ser jeg denne kommentaren som en respons på både dette og det forrige innlegg (ikke vet jeg om du leste begge, men hva du sier passer hvertfall begge steder).

      Og jeg tror også at vondskapen er ganske så likt fordelt når det gjelder smerter og gleder, som du sier: Gud lar det regne over alle. Få av oss er unntatt vondt i denne verden, og vi har alle behov av støtte og hjelp fra noe utenfor oss selv. Så ser og vet vi begge at det søkes og finnes på mange plasser. Som du vet, mener jeg at Gud vil gi oss ekstra styrke til å stå støtt og nåde til å bevare et hjerte fylt med kjærlighet og omsorg.

      Og jeg også, ønsker vi skal bety noe for andre. Vi er knyttet sammen og ingen lenke er sterkere enn det svakeste leddet. Vi trenger hverandre uavhengig av basis for vårt menneske- og verdenssyn, religion og annet. Bibelen selv er klar på at kristne er kalt til å dele den nød, barmhjertighet og kjærlighet Jesus utviste. Her er jeg tilbake på et av de andre temaer jeg har tenkt endel på de siste dagene- forskjellen på at det forkynnes kun Guds frelse og at det forkynnes om Guds rike. Guds frelse kan fort bli meg og mitt og hva jeg har «krav» på, mens Guds rike innebærer en indre dannelse og forandring som skaper en kjærlighet til Gud og mennesker som gjør at man er aktivt tilstede i andre menneskers liv for å hjelpe, støtte og oppmuntre dem. Det er som jeg sa i kommentaren over mange som sier «Gud velsigne deg», men betraktelig færre som lever det ut- og nettopp det siste, å leve det ut, er hva jeg mener Gud har kalt oss til.

      Ja ja, da fikk jeg lettet noen av tankene, har ikke hatt mulighet til å skrive de innleggene jeg brygger på om det temaet enda! 😉

      Takk for innholdsrik kommentar som får meg til å tenke videre, det liker jeg!
      Ønsker deg ei god natt, eller en god dag hvis det er bltt det når du leser dette! 🙂
      Ta godt vare på deg selv Frode, du er dyrebar!

      1. Takk igjen, og jeg ønsker deg alt godt i dagene som kommer. Forhåpentligvis blir det også litt solskinn mellom alle regnbygene? Akkurat nå tenkte jeg ikke på livet i sin alminnelighet, men om det ganske så vårlige og litt våte været vi har for tiden 🙂

        1. Hadde ikke gjort noe med opphold og sol nei! Bare det ikke blir for varmt (tåler ikke det lenger). Men jeg har funnet ut en bra ting med det merkverdige været vi har hatt de siste månedene, det hjelper meg å komme i snakk med noen av de nye naboene mine! Typisk norsk å alltid snakke vær, er det ikke? 😉 Jeg blir liksom mer ufarlig om jeg begynne med været enn om jeg bare går bort og sier hei jeg heter Cecilie og har akkurat flyttet inn.

          God uke til du!

  3. Gud er med gjennom alle ting, heldigvis. Livet kan halte for nokon og einkvar, gjer det.Og ein kan lure på om trua ein har på ein himmel over alt er der, om Gud er der, om Jesus høyrer bønner, om trua berre er ei krykkje i livet..
    Så tenkjer eg i mi einfald at eg har bestemt meg for at Gud er der. Eg får kvile i det at han er der i livet mitt, med alle mine humpar og dumpar og omvegar.

    Takk for alle innlegg eg har lest i dag, både her og på din andre blogg, du gir og gir fine du.
    Marieklem, ein sterk ein

    1. Du har ei ganske grunnfesta tro du. Og du gjør kanskje det riktigste vi kan gjøre i de perioder vi ikke føler Gud er nær, du bestemmer deg for å tro Gud, tro det Guds ord sier. Og så opplever vi jo etter som dagene går at det er slik, Gud er med i og gjennom alt.

      Ikke alle har den roen og troen, og spesielt hvis det kastes mye over dem i løpet av kort tid er det endel som begynner å vakle fordi de ikke forstår. Kanskje er det lett å si at ja men vi skal jo tro, men med store forandringer kommer også behovet for endringer av forståelse, tanker, holdninger og meninger, og her kan vi trenge hjelp. Samtidig som de av oss som går gjennom årevis med utfordringer trenger hjelp til å fjerne lagene med forutinntatte meninger, krav, tradisjoner og feilforestillinger om tro, liv og Gud slik at vi virkelig kan erfare at jo, Gud er med og han hjelper.

      Takk for fine ord Marie, de gjorde utrolig godt.
      Kjempeklem til deg og ønsker om en fin søndag og ei god ny uke!
      Klem fra Cecilie

      1. Eg har nok det, ei grunnfesta tru,men jammen meg har eg tvilt gjennom trua, eller kanskje er det meir det at eg har utfordra Gud nokre gongar, skjennt litt. Han toler det 🙂
        Og som du seier, i etterkant ser ein, ser eg at eg har blitt bært gjennom alt.
        Heldigvis har vi blitt utstyrt med vett og forstand, iallefall nok til å ta valg, på godt og vondt.Vett og forstand nok til å endre kurs om det er nødvendig. For dei fleste må det, justere kursen.

        🙂

        1. Hvis vi aldri justerer kursen er vi fastgrodde, og egentlig vil vel ingen av oss være det?
          Ja vet du hva, Gud tåler at vi er sinte, frustrerte og mye annet, han er ganske så tålmodig og barmhjertige mot oss slik! Han er god! Og når vi velgerå tro gjennom tvil og storm, så får vi også virkelig se og erfare det.

          Jeg savner at flere som deg som snakker opp om troen og Gud. Mennesker som etter mange år og flere daler og topper fortsatt peker på Gud og forteller om Hans godhet. Det er til hjelp og støtte for de som kanskje ikke har gått like lenge og langt på veien. Du er til velsignelse og oppmuntring Marie, jeg takker Gud for deg! Kjempeklem og ønske om ei fantastisk god uke!

  4. Dette var et opplysende, ransakende og viktig innlegg, med mange gode og nyttige kommentarer.

    Gud velsigne dere alle!

  5. Du skriver godt og ekte om livet. Takk for det du deler. Og Gud velsigne deg. Glad jeg kom over bloggen din!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: