Dette innlegget ble skrevet tidlig på formiddagen. I løpet av dagen har jeg kommet over noen nye avisartikler på nett som har fått tårene til å trille på meg. Jeg lot være å poste i morges fordi jeg tenkte at det er nok bare jeg som overdriver litt vel mye, men ser at den uro... Fortsett lesing →
Jeg er redd Gud…
Jeg har snakket og skrevet med flere den siste uka som kjenner at angst, frykt og redsel tar mer og mer overhånd. Og jeg vet at mange kjenner på det. Det er greit. Det er naturlig. Det er mange som kjenner på det samme i denne tiden. Den usikkerhet som plutselig er kastet over oss... Fortsett lesing →
Be og lev ærlig
Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» (Mark 9, 22b-24) Dette er kjente vers og gjenkjennelige vers for... Fortsett lesing →
I morgen er ikke her enda
Det er ikke alltid så enkelt å leve i den dagen man har. Vi kan ha en fortid som gjør at gårsdagen preger denne dagen i stor grad, eller vi kan ha bekymringer for morgendagen som stjeler dagens krefter og vår evne til å være fullt og helt tilstede. Det å lære seg å leve... Fortsett lesing →
Et rop i mørket
Jeg vet du i ditt ord sier at du elsker meg og aldri vil forlate meg, men jeg trenger mer enn viten jeg trenger ditt nærvær Gud. Frustrasjonen tynger og mørket tetner sjelen er uten håp. Jeg trenger mer enn skrevne løfter jeg trenger ditt nærvær Gud. Når dødskyggens dal er her og jeg må... Fortsett lesing →