en enslig mamma og en trofast Gud
Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å elske meg?
Ser du ikke at jeg er liten
og mange ganger svak og ynkelig?
Ser du ikke mine sprekker
og alle mine verkende sår?
Din kjærlighet, Gud
er overveldende.
Den holder meg oppe
og den bringer meg håp.
Continue reading «Hvordan kan det ha seg?»
Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.» Continue reading «Ikke sterk nok»
– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.
At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. Continue reading «Den viktige innstillingen»
Kan du tenke deg hva en superkristen og megabønnekvinne som meg har som den mest bedte bønnen i hele sitt liv?
Vel, mens du tygger på den og spytter ut et svar så skal jeg bare først komme med en avklaring eller to. Continue reading «Min mest bedte bønn»
Du høres sint ut, er du sint? guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det…
og jeg kjenner smerten og sorgen skylle inn over hjertet, stakkars gutt tenker jeg… stakkars gutt som må spørre om slikt. Tenk om jeg kunne høres mer glad og opplagt ut, tenk om jeg var mer glad og opplagt. Plutselig kjennes sykdommens byrde ut som om den ble noen tonn tyngre å bære. Continue reading «Å la sykdommens byrde bli byggesteiner»
Hele helga har jeg blitt minnet på ei linje som ikke slipper tak i meg, så da tenker jeg at jeg får jo skrive, selv om kropp og hode ikke føles ut til å være med på det.
Tilgivelse er både et enkelt og et vanskelig tema, fordi det dreier seg om tanker og følelser vi har dypt nede i hjertet vårt. Å tro på Guds tilgivelse er ikke så enkelt som vi vil ha det til, noe mange av oss over årene har erfart. Continue reading «du ER tilgitt»
Dagens kalendergave er en 5 pk med julekort,
for å melde deg på trekningen fyller du ut skjemaet du finner her innen kl 24.
I det siste har det vært endel av de dagene der livet føles for raskt ut. Uventede ting skjer og som vanlig, da blir det ikke-planlagte ting som må gjøres. Continue reading «Pustepause i det raske livet»
tidligere i uka hadde jeg en prat der jeg ble spurt om depresjon. Jeg sier at for meg er det en stadig kamp å ikke bli deprimert. Ja om jeg kan velge det? For meg er det slik, når mørket og de tunge og vonde tankene kommer må jeg kjempe mot dem, hvis ikke siger mismot, selvmedlidenhet og håpløshet inn og depresjon henger på slep. Continue reading «når mørket kommer sigende»
Bare en Gud som deg kan love
at alle ting vil virke sammen
til vårt beste og din ære
Bare en Gud som deg holder løftene
om at tårer skal vendes til latter
og sorg skal vendes til glede
Jeg sliter med å forstå alt som skjer,
for livet bringer mye smerte og sorg
som ikke kan forklares eller forståes
Continue reading «Bare en Gud som deg»
