Bortenfor den slitenheten som folk flest har kjent på, langt bortenfor, finnes det landskap av utmattelse som jeg lever i. Med sine tørrsvidde sletter og tomme elver, men kneisende fjelltopper og smale stier, ligger det der og vitner om en tomhet som ikke kan beskrives med ord. Utmattelse som er forbi sliten, langt forbi. Smerter... Fortsett lesing →
Velkommen høst
Det står at det er en tid for alt, og nå er din tid kommet høst. Jeg har visst at du var underveis, de kalde vinddragene og den friske natteluften har avslørt deg for flere uker siden. Ja og så har jeg ikke kunnet unngå å merke at naturen har skiftet mer og mer farge... Fortsett lesing →
Om lykke
Hvis vi tenker på lykke som en tilstand vi er i, vil lykken ofte være langt unna, men tenker vi på den som øyeblikk, kommer den titt og ofte på besøk til hjertet. Lykke. De gangene vi klarer noe ikke på grunn av, men på tross av. De gangene vi får en god klem når... Fortsett lesing →
Tittelen ble sensurert
En tittel har en tredelt funksjon. Den skal fange oppmerksomheten, den skal trigge leselysten og den skal si noe om hva innlegget handler om. Men så er det slik at ikke alle titler er passende å poste, selv om de passer inn i alle de tre overnevnte kategorier. Som tittelen jeg hadde for dette innlegget.... Fortsett lesing →
Å være liten i en stor verden
Den siste tiden har jeg følt at jeg er blitt mindre og mindre, mest fordi svakheten min er blitt tydeligere. Ikke svakhet som i mindre gode sider, men svakheten i kroppen. Det å føle seg svak er ikke godt, det er lite greit rett og slett. Jeg merker at bevegelsesradiusen min begrenses mer og mer... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 