Det står at det er en tid for alt, og nå er din tid kommet høst. Jeg har visst at du var underveis, de kalde vinddragene og den friske natteluften har avslørt deg for flere uker siden. Ja og så har jeg ikke kunnet unngå å merke at naturen har skiftet mer og mer farge for hver dag som går.
Jeg har ikke sett fram til at du skulle komme, for jeg vet at da vil jeg bli mer sliten, vondere og klare mindre. Og jeg merker det. Det er mye lengre til postkassa i dag enn det var for to-tre uker siden. Ja, det er lengre bare til doen… Og smertene er det liten tvil om at er det, for hodet dundrer og nakken er stokk stiv, knærne protesterer og magen lever sitt eget liv. Jeg merker godt at du er kommet høst, for jeg verker her og der og er kald langt inn i beinmargen. Sannheten er at jeg har ikke savnet deg og heller ikke sett fram til din ankomst.
Men nå er du her, og slik skal det jo være, at som vår kommer etter vinter kommer du etter sommer. Det er den vante syklusen og det er på en måte litt trøst i den også. Jeg vet at du kommer og jeg vet du vil forsvinne, jeg vet bare ikke helt når. Så jeg tenker at kanskje skulle jeg dra litt lærdom av det? Kanskje skulle jeg bruke deg høst, til å gi meg viktige påminnelser?
Du er fargerik som få, det skal du ha! Rødt, gult og oransje kjemper om oppmerksomheten og prøver å overgå hverandre! Når du i tillegg får solstråler og blå himmel som omkranser deg er du vakker! Fargesprakende skjønnhet som står frem som et kunstnerisk mesterverk! La meg glede meg over din skjønnhet og ikke bare sukke over dine sure og kalde vindrag og dine våte dråper som ikke bare drypper, men pøser ned.
Og når jeg ser at du holder på å miste bladene og grenene står mer og mer bare tilbake, la meg huske at det er mennesker rundt oss som har mistet mer. Som du mister din fargerike prakt har de mistet skjønnheten i sitt ansikt og håpet i sine øyne… La det minne meg om at jeg raust skal dele omsorg og gode ord. Kanskje vil det tenne et lite håp i dem? Kanskje kan det være med på å vekke til live alt det vakre som bor i dem og hjelpe dem til å igjen kikke fremover, til å igjen begynne å blomstre?
Når jeg kjenner de kalde dragene sette seg i ryggmargen og gir meg kuldegysninger som minner om vinter, la meg huske at det er mennesker som har opplevd så mye sorg og smerte at de er blitt lammet av det hele. Jeg kan pakke meg inn i klær og tepper, men de trenger hjelp og omsorg. Som jeg trenger å forsiktig bre varme lag med klær og tepper rundt meg, trenger de at jeg forsiktig brer varme, omsorg og medfølelse om deres frosne hjerte.
Hjelp meg å huske når vinden biter hardt fra seg, at jeg er heldig. Heldig som har et varmt hjem, heldig som kan skru opp varmen og til og med fyre i ovnen, for det er ikke alle som er så heldige…
Ja høst, du er nå her igjen, og selv om jeg i starten mest sukket over at «nå var du her», så har de siste dager og ukers ettertanke gitt meg gode påminnelser. Påminnelser om at livet er ikke bare solskinn, men også stormer. Påminnelser om at også dette vil gå over. Påminnelse om å se og være der for andre mennesker. Påminnelser om at selv om din fargerike prakt overgår mye, så er skjønnheten i mennesker så mye mer verdifull og dyrebar. Takk for alt det gode og viktige du har minnet meg på.
Så derfor, selv om det er mye jeg ikke liker med din ankomst, så takk skal du likevel ha. Det er en tid for alt, og nå er din tid høst, så velkommen skal du være.
PS! Et annet innlegg om høsten er blitt endel søkt opp i det siste, kanskje noen av dere ikke har lest det tidligere? Høst- i hverdag og liv
med Gud i hverdagen 
Imponerende!
Du skriver så nydelig, sårt og vakkert, akkurat som livet kan være ❤ Jeg er veldig glad i høsten, da kan jeg pakke meg inn i masse klær, store skjerft og kjenne kraftige vindkast som minner meg om frihet, vinden kan du ikke fange 🙂
God klem og ønsker om en best mulig høst for deg ❤
Jeg liker egentlig høsten jeg også, men de siste årene har den ikke vært god for kroppen.
Takk Gud for at han bærer oss og hjelper oss gjennom alt og alle slags tider!
Takk og klem til gode du 🙂
Du er dyktig med ord. Og høsten er desverre en av våre favoritter. Men jeg forstår med tanke på sykdommen du sliter med. Ellers så kan jeg si at sønnen vår ble født i går. Akkurat på termin (første gang det). Og han er rolig og sjarmerende liten fyr. Mor mistet mye blod (fødselen fra vi kom på sykehuset til barnet kom ut, tok ca 4 timer). Så hun fikk blodtransplasjon idag. Men jeg tror det er bra nå. Skal stikke innom sykehuset etterpå. Ja, det er ikke noe annet enn å si at dette blir spennende. Vær velsignet!
Høsten er egentlig en fin tid, det er bare ikke alltid like lett å huske det oppi alt det tunge den også bringer med seg. Viktig å se sjarmen i alle livets og naturens tider- hvis ikke passerer livet oss uten at vi får levd det.
GRATULERER!
Kan tenke meg det er glade foreldre og stolte storesøstre!
Gleder meg med dere!
Har bedt for din fru spesielt og også for dere alle at det skal bli en god tid.
Tror det er tiden for noe nytt på flere områder nå jeg!
Glede og styrke i Herren.
Du skriver så vakkert og reflektert om høsten og hva den innebærer både i naturen og i livet. Jeg har alltid vært glad i de forskjellige årstidene, men synes ofte at fordelingen kunne vært litt annerledes med litt kortere høst/vinter, og litt lenger vår /sommer! 🙂
På samme måte ser jeg at mange rundt meg opplever ulik fordeling av årstidene i livet, og mens jeg har vært i den lyse årstiden har andre rundt meg opplevd høst og vinter. Må vi ved Guds hjelp vise omsorg og være gode mot hverandre uavhengig av årstid i livet, og sammen peke på Ham hvor det er «ingen forandring eller skiftende skygger» (Jak. 1,17b).
Gud velsigne og bevare deg, Cecilie, og takk for alt du deler!
Kan vel si meg enig i den omfordelingen du ønsker deg angående årstidene 😉
Hvertfall nå når kroppen fungere best i varmere tider.
Jeg satt akkurat for noen dager siden og tenkte på hvor heldig jeg er, om jeg opplever mine utfordringer så er det mange som har det verre enn meg. Jeg går ikke alene, det gjør enkelte andre. Jeg vet at en dag vil rettferdighet skje, det vet ikke alle. Jeg har håp og fred i Herren, tenk den uro og frykt andre lever med… Jeg er heldig, så utrolig velsignet som får leve i nærhet og avhengighet til Herren. Gud er trofast og god!
La oss alle sett de andre høyere enn oss selv! Det er ikke tidsriktig å si slikt, men det er et evighetsperspektiv over det som danker tidsriktig rett ut.
Takk for kommentar som tar ordene mine enda et hakk videre, godt vi har hverandre!