Når jeg tenker etter, så er et sår stedet der legedom kan inntreff en sprekke stedet der helhet kan gjenopprettes det mørke er stedet der lyset bryter fram et hull er stedet der den manglende bit kan plasseres et brudd er stedet der gjenoppbygging kan foregå misforståelser er stedet der forsoning kan oppstå en feil... Fortsett lesing →
Du vil alltid være barnet mitt
Det er et minne som fortsatt er ganske sterkt for meg og det er da min mormor på noen og 80 år trøstet sønnen på rundt 60. Familien/slekta vår hadde opplevd en tragedie ramme og det førte til sorg og fortvilelse. I denne settingen ble det vi sier så tydelig for meg: Du vil alltid... Fortsett lesing →
Forunderlige, gode Gud
Bloggpause for meg er at jeg ikke må skrive og at jeg ikke må svare innen rimelig tid. Det er frihet til å skrive som ordene former seg og å ikke korrekturlese, det er frihet til å være her når jeg føler for å skrive noe. Så der er min forklaring på at det nå... Fortsett lesing →
Flattråkket, men oppreist
Før selve innlegget starter bare en liten avklaring, det er fortsatt pause-modus for min del. Kjente bare for å sortere ut litt av hva som svever rundt av tanker i toppen. Siden jeg "tenker best med fingrene" (skrive-tenker kan det kanskje også kalles?) passet det seg å prøve å formulere tankene slik at det passet... Fortsett lesing →
en liten pause
Jeg har tenkt på det noen dager i det siste og i kveld kom det sterkt tilbake. Det er tid for å ta en liten pause fra denne bloggen. Jeg vet ikke hvor lenge, men jeg ser at det er to gutter som for tiden trenger mamma mest mulig tilstede. Hva det er som rører... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 