Flattråkket, men oppreist

Før selve innlegget starter bare en liten avklaring, det er fortsatt pause-modus for min del. Kjente bare for å sortere ut litt av hva som svever rundt av tanker i toppen. Siden jeg «tenker best med fingrene» (skrive-tenker kan det kanskje også kalles?) passet det seg å prøve å formulere tankene slik at det passet å poste her også. Takk for all omsorg dere har vist!

Jeg sitter og vet ikke ut eller inn. Hodet og kroppen vil ikke hva jeg vil, de vil bare ikke samarbeide med kreativitet, pågangsmot og gjørelyst. Disse fantastiske tingene som bare trekker seg stille tilbake og pakker seg inn i dempende bomullstepper og stuer seg selv bort i innerste hjørne av skapet. Det er bare ikke rom for å gjøre når det er er mer enn nok bare å være.

Tankene vil ikke samle seg og de vil ikke fullføre sin bane. Etter første runde skriker de så høyt at poenget i andre runde forsvinner i ståket. Det er ikke rom til å filosofere over livet og dets berg- og dalbaner, det er ikke kapasitet til å løse verdensproblemer eller små hverdagsoppgaver. Hodet og tankene lever i en ikke-tilstand der de er greie å ha med å gjøre så lenge de ikke brukes. Hodet er selvsagt ikke helt unyttig siden det delvis kan brukes til pynt på toppen av en kropp, men hva gjør man med tanker som kortslutter i første sving? Nytter jo ikke med overspenningsvern heller da…

Det forunderlige er at selv om jeg er flattråkket i kropp og tanker, så føler jeg at jeg står oppreist og rak. Dette er bare en dal i livet, dette er bare en hump i veien, det vil komme andre tider etter denne. Om motgang ikke alltid er behagelig, om usikkerhet kan være urovekkende, er det likevel godt å vite at det er annet i vente. Så hvorfor skal denne tiden få suge ut den glede og energi jeg tross alt har? Hvorfor skal krefter brukes på irritasjon og savn i stede for å glede seg over hva man har og kan? Hvorfor ikke velge at selv om livet tvinger meg i kne, kan jeg velge å stå oppreist inni meg. Jeg kan velge å være positiv, jeg kan velge å gi den lille dråpen overskudd jeg har, jeg kan velge å glede meg over å hvertfall klare det mest nødvendige, jeg kan velge å være den beste mamma jeg klarer i en prøvsom tid, jeg kan velge å trøste og tørke tårer for hundrede gang på et par uker, jeg kan velge å overhøre den frekke kommentaren og heller gi et smil og en oppmuntring, jeg kan velge at det gode skal få vinne fram og at uansett hva som skjer, så skal jeg gi hver dag mitt beste. Så, om jeg egentlig føler meg ganske så flattrøkka, så er jeg likevel ganske oppreist.

De siste ukene har blitt alt annet enn hva jeg og guttene trodde. Egentlig er vi inne i årets største fest-periode da guttene har bursdag med 22 dagers mellomrom. Vi har hatt ett par familiselskap og vi skal ha en klassebursdag neste uke. Den andre er utsatt på ubestemt tid da eldsten nå har vært hjemme i to uker og fortsatt ikke er bedre. Hva som feiler han vet vi ikke helt, men skole har vært uaktuelt til nå. Kanskje bedrer det seg de neste dagene? Kanskje ikke? Vi har hvertfall kontakt med lege og har en plan for eventuell videre utredning. Hva morgendagen bringer vet jeg ikke, for den saks skyld vet jeg ikke hva natta heller bringer. Men… jeg velger å ta hva som kommer når det kommer og siden jeg ikke vet hva jeg kan forberede for morgendagen lar jeg det være med det. Jeg orker ikke styre og streve, det bare tapper krefter. Jeg velger å være tilstede når jeg makter og prøver å hvile litt mellom slagene. Jeg er takknemlig for den ro og fred jeg får jeg kjenne på og merker Gud er tilstede og gir styrke for hver dag og utfordring. Gud er en Gud som er med i stort og smått og som oppmuntrer og veileder underveis. Om jeg er ‘alene’ her i verden, så er jeg ikke alene i hverdagen. Takk Gud for hans store nåde og trofasthet! Bibelen sier at alt makter vi i ham som gjør oss sterk, og jeg ikke bare tror, men vet, at det er derfor  jeg kan stå oppreist selv om jeg er ganske flat-trøkka.

14 kommentarer om “Flattråkket, men oppreist

Legg til din

  1. Her er det bare å sende alle varme tanker 300 kilometer sørvest til der du bor. Og det gjør jeg. Ting tyder på at det har toppet seg litt (eller skal vi si «bunnet seg» istedet) med både guttens helsetilstand og din personlige «down» i kombinasjon. Pluss sikkert andre ting også. Livets utfordringer banker ikke pent på døra og ber snilt om å få komme inn. Men du har veldig rett i at man kan velge hvilken måte man forholder seg til motgangen på.

    Som sagt – masse varme tanker til deg.

    1. Det merkes at jeg har hatt en gutt hjemme i to uker. Pleier å sove 3-4 timer hver formiddag når de er på skolen og de timene har jeg jo mistet nå. Men slik er det akkurat nå. Det er bare å skjære inn til beinet på hva som må gjøres og øve seg i kunsten å plukke ut det viktigste og være fornøyd med det.

      Jeg var egentlig i uventet «god» form (god er relativt 😉 ) før dette satte inn, men merker det har vært mye nå. Det har også vært enkelte krevende «oppdrag»/ting å gjøre utenom som har tatt sitt. Men sitter da her og skriver og er ved godt mot og humør! 🙂 Godt det er en av de gangene humøret har blitt bevart, for det er tross alt ikke slik alltid.

      Takk Frode, ordene og omsorgen betyr mer enn du aner! 🙂

  2. «Hodet kan delvis brukes som pynt på toppen av kroppen»….:-) Flott at du kan bruke galgenhumor når hverdagen går i motbakke! Og så er det så godt å lese at du finner ro og fred med at Gud er med og vil føre dere gjennom disse dagene.

    Sender deg de varmeste tanker og bønner.

    Gud velsigne deg og dine i dagene som kommer!

    1. Galgenhumoren har hjulpet meg gjennom mange tunge stunder og dager. Det blir ikke lettere av å ta seg selv for høytidelig og omstendighetene for tungt, det er tross alt bare slik det er nå.

      Er veldig takknemlig til Gud for den fred, ro og styrke jeg kjenner på innsiden. Godt at hjertet har fred selv om det kræsjer på andre plan. Gud er trofast og god mot oss og han er med alle slags dager. Er som jeg sier ofte, i slike tider lærer vi hva det betyr å ikke bekymre seg for morgendagen (orker jo ikke planlegge den en gang) og at som din dag er skal din styrke være! Alt samvirker til det gode for dem som elsker Herren, og det er faktisk en velsignelse å måtte stå i en avhengighets-posisjon til Gud (selv om det ikke alltid føles godt ut).

      Takk for omsorg og omtanke, 🙂
      hils din skjønne fru og si at jeg ber om styrke for hver dag (gjelder selvsagt dere begge), at dere skal få se enda mer at Gud virkelig virker og berører mennesker gjennom deres liv og at Gud skal fylle dere med mer av seg og sitt.

  3. Legger igjen mange gode klemmer, tanker og bønner, godt å kjenne Guds nærvær i tøffe og slitsomme perioder. Håper sønnen din snart blir bedre ❤

    Goe klemmer ❤

    1. Kjære deg,
      takk for omsorg og gode ord!
      Vi satser på at det snur snart og ja, det er godt å vite (og merke) at vi ikke er alene men har en sterk støtte og et trygt vern i Gud!
      Ønsker deg en god dag og ei fortsatt god uke, må styrke og glede bli deg rikelig til del!
      Klem fra Cecilie

    1. Herlige, gode og flotte Marie,
      Takk for det!
      Må du ha en velsignet tid videre med mange gode og opplevelsesrike stunder.
      Kjempeklem til deg!

  4. En stor klem til deg. Og masse god bedring til gullgutten 😉
    Ellers så kjenner jeg meg veldig igjen… Merkelig!

    1. Liker jo ikke å høre at folk kjenner seg igjen i øverste del av innlegget, men håper jo siste del med at Gud er trofast og med gjennom alt også er med i samme slengen. Livet i denne verden er verken lett eller rettferdig, men vi har vår rettferdighet, styrke og kraft i Herren. Godt vi ikke må gå veien alene.

      Ja håper det snur snart, en ting er at jeg er sliten, men gutten er jammen med utslitt av dette han også.

      Må din dag vokse i styrke og godhet og må nåde og kraft fra himmelen fylle hjerte, sjel og kropp.
      Klem til deg skjønningen

  5. Kjære skjønne Cecilie!
    Alt dette opplever du og strir med i hverdagen, og likevel har du omsorg nok for meg til å gi meg en oppmuntrende kommentar. Takk for gode ord, det varmer! Jeg ber og håper om at ting skal løse seg for deg og at gutten din skal bli bra igjen fort! Synes du er fantastisk som kan dele når livet går trått også, det koster. Ønsker deg alt det beste! Masse gode klemmer fra meg 🙂

    1. Kjære skjønne gode deg,
      du har kommet i tankene med jamne mellomrom, men denne gangen MÅTTE jeg bare sjekke inn. Du er uendelig god og dyrebar og jeg løfter deg og dine opp for Far. Må du finne styrke, visdom og kraft til å stå støtt i denne tid, og må kropp og sjel finne hvile og styrke. Og vet du hva, selvsagt har jeg tid og krefter til andre, bare ikke så mange jeg ønsker, skulle da bare mangle. Når Gud minner oss om hverandre er det så utrolig viktig at vi deler en klem, litt oppmerksomhet og et godt ord. Vi er ett legeme, vi må hjelpe, støtte og elske hverandre.
      Ta godt vare på deg selv skjønningen, du er nydelig Mia. Kjempeklem til deg 🙂

  6. Innom med en kjempeklem – jeg skulle ønske jeg kunne fått gitt deg sånn ordentlig en gang 🙂 Jeg forstår dere har mye, forstår du kjenner deg flattråkket – men inni deg står du oppreist. Det vet jeg – og det sier du også selv, for du er aldri, aldri «alene i verden». Styrke for hver dag, hvile i kropp og sjel, uventede velsignelser – det er hva jeg nettopp har bedt om for deg. Og jeg håper det blir bønnesvar. Tenker på deg – og gutta dine….og spesielt god bedring til en av dem.
    Mange klemmer ❤

    1. Heisann!
      Prøvde å svare deg i går, men da ville ikke wordpress jobbe på min side og sendte kommentaren min ut i det store intet. Men ser ut til at det er bedre i dag!
      Eldsten har nå fått seg 3 dager på skolen og selv om han ikke er helt pigg når han kommer hjem, blir han bedre dag for dag. Jeg er på beina enda, selv om den halvmeteren med snø som kom fredag og lørdag egentlig bare kunne holdt seg borte. Vi har faktisk feiret minstens 8-årsdag med klassebursdag i dag og til fredag skal eldsten ha det selskapet av sitt som måtte utsettes da han ble så dårlig.

      Utrolig hva man kan ha ro og smil igjennom egentlig. I går slet jeg med å komme meg langt nok ned til å få av meg skoene, i dag har jeg hatt 13 gutter i hus (3 avbud i siste liten, skulle vært 16). Slike dager må jeg bare sette meg ned og forundre meg over hvor god og trofast Gud er. Det ER virkelig styrke etter som dagene er! Så selv om det er mye vi ville vært foruten er det også mye vi ikke ville vært foruten 😉 Ikke det dummeste å erfare Guds nærhet og hjelp på slik en konkret og praktisk måte heller da, er jo egentlig en fantastisk stor velsignelse og glede!

      Har deg og dine i hjerte, tanker og bønn- og kanskje får jeg skrevet den mailen jeg skulle skrevet til deg for ei god stund siden snart? Kanskje! Imens, ta godt vare på deg selv skjønningen. Kjempeklem til deg!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: