Forunderlige, gode Gud

Bloggpause for meg er at jeg ikke må skrive og at jeg ikke må svare innen rimelig tid. Det er frihet til å skrive som ordene former seg og å ikke korrekturlese, det er frihet til å være her når jeg føler for å skrive noe. Så der er min forklaring på at det nå og da kommer et lite innlegg som om jeg har erklært at jeg har bloggpause. For skrive gjør jeg uansett, jeg slipper bare å vri hodet og tankene for å finne rette formuleringer og fjerne de stadige skrivefeil som dukker opp i slike tider.

Forunderlige, gode Gud kalte jeg dette og det er slik jeg har tenkt og kjent det i dag. I går var jeg på beina og stelte selskap med 13 livlige gutter. Minsten ble 8 og det skal jo feires! Vi hadde familieselskap for ei god uke siden og nå var det klasse-bursdag som skulle til pers.

La oss begynne med dagen før dagen, søndag. Da jeg våknet og kikket ut hadde jeg mest lyst å grine. Jeg hadde sovet dårlig fordi jeg hadde brukt kroppen for mye dagen før, og jeg kjente at det var ikke noe å gå på nå heller. Og hva ser jeg- jo enda mer snø… tror det ble nesten halvmeteren på to døgn og det passet meg dårlig. Jeg velger å ikke tenke mer og sier Gud hjelp. Etter kaffekoppen er det bare å sette i gang. Etter som dagen går er det mat som forberedes og kake som lages. Jeg må også ut en liten tur og det er når jeg kommer inn døra der jeg merker hvor dårlig stelt det egentlig er med meg. Jeg sliter med å få av meg skoene fordi det er utrolig langt ned, og tungt å komme seg opp var det også… Hjelpes, hvordan skal morgendagen gå? Gud, du har lovet styrke etter som dagen er, tenker jeg og velger å ikke tenke mer over det hele. Jeg gjør hva jeg orker og resten får være.

Mandag kommer etter ei lang kort natt. Det innebærer minimalt med søvn fordi jeg har presset kroppen for mye dagene forut (men lite praktisk å fjerne en halvmeter snø med hårføner). Jeg får ikke sove lenger og velger at det er bare å stå opp og komme igang. Det rare er at det er ikke all verden tungt og vondt i kroppen. Forberedelser går litt tregt, men det går. Og hodet er faktisk litt på plass. Jeg ber en bønn om at det varer dagen ut og det gjør det. Selskapet blir ståk og styr og leven, men styres for det meste med jernhånd av mor i huset. Det tillates ikke slinger i valsen og selv om de settes på plass er kommentarer som at dette var en kjekk bursdag gjennomgangstone. Vi har avtalt spesielle ting vi skal gjøre og de kjøres strengt igjennom for at det ikke skal ta helt avgårde. En av tøffingene mente jeg at jeg hadde nubbesjanse mot den gjengen som skulle komme, for jeg var jo forfatter, og forfattere ville ikke klare å holde styr på de gutta. Han tok feil 😉 Når huset er tomt sitter to slitne gutter foran TV’n og ser litt film mens jeg og svigerinna mi (som hjalp under selskapet) rydder og støvsuger. Resten av kvelden går også greit og jeg får ikke smellen i kroppen som jeg var forberedt kunne komme etter leggetid. Får til og med laget nye invitasjoner, for til fredag skal vi til pers igjen med den klasse-bursdagen vi måtte utsette da eldsten ble dårlig. Men jeg fikk en dårlig natt…

Og i dag er det igjen langt ned til gulvet, det er vondt og tungt å gå de få trappetrinnene vi har på utsida, det er igjen ikke mulig å tenke to tanker på en gang, det er igjen en ikke helt god dag. Men sånn egentlig, hva gjør det? Jeg lager avtale med guttene om null besøk inne i dag siden vi hadde selskap i går og de innretter seg. Det blir noen timer ute i stede. Litt hopping fra verandaen og for den modigste var det også salto fra verandaen (ned i den digre snøhaugen jeg hadde skuffet opp hvis dere skulle lure fælt nå). De koser seg både ute og inne. På kvelden får jeg flotte tegninger, varme klemmer, gylne øyeblikk med dem og vi leser et kapittel i boka vi holder på med. Mor er ikke i form, men de forstår og viser omsorg og hensyn.

Forunderlige, gode Gud. Ved kveldsmat fortalte jeg eldsten om at det står som din dag er skal din styrke være. Jeg sa søndag var dårlig, bursdagen gikk bra og i dag var jeg dårlig igjen. «Men det var jo i går du trengte det», sier tiåringen. Akkurat hva jeg tenkte også, tenker jeg men sier, «det var jo det» med et smil.

Forunderlige gode Gud. Jeg kunne lurt meg grønn på hvorfor jeg ikke kan ha den samme styrke hver dag, men da hadde jeg jo ikke opplevd disse herlige og gode stundene, de dagene og timene der man ser at det er virkelig akkurat som det står.

«Som dine dager er, SKAL din styrke være!»
(5. Mos. 33:25b)

14 thoughts on “Forunderlige, gode Gud

Add yours

  1. Å lese hvordan du får den styrken du trenger for hver dag og for hver anledning er utrolig trosstyrkende. Og så var det underholdende å lese hvordan du gjennomførte bursdagsfeiringen 🙂

    Ønsker deg hvile og fred før det braker løs med bursdag nr. 2!

    1. Det har vært litt av ei uke, med utfordringer for både kropp og hjerte, men jeg sitter da her fortsatt! 😉 Gutta er fornøyde med hva som har blitt, så da velger jeg å være takknemlig for det og legger det som ble litt dumt og leit bort. Ønsker deg og alle dine ei riktig god og velsigna påskehøytid!

      1. Det er det rareste jeg har hørt i hele dag! God påske til deg også 🙂

        Sendt fra Bente’s iPhone

        Den 23. mars 2013 kl. 22:00 skrev med Gud i hverdagen :

        > >

  2. Hvem sa at dagene våre
    skulle være gratis?
    At de skulle snurre rundt
    på lykkehjulet i hjertet vårt
    og hver kveld
    stoppe på gevinst?
    Hvem sa det? Hvor hadde vi dét fra?

    Hvem sa at livet vårt
    skulle være lett å bygge ferdig?
    At mursteinene var firkantede ballonger
    som føk på plass av seg selv?
    Hvem sa det? Hvor hadde vi dét fra?

    Der var piller for alt: nerver,
    vedvarende hoste og anemi.
    Men hvem sa at snarveiene
    støtt var kjørbare? At fjellovergangene
    aldri snødde til? Og at nettopp vi
    skulle slippe å stå fast i tunnelen?
    Ja hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi dét fra?

    (Kolbein Falkeid)

    1. Forunderlig…
      Jeg kom over dette for første gang for noen få uker siden og ble sittende og lese det om igjen og om igjen, for det er så sant atte. Takk for at du minnet meg på det igjen Frode.
      Håper at det er gode dager og stunder hos deg. Ønske om mange gode øyeblikk og opplevelser for dagene som er foran sendes din vei. God påske kjære du!

      1. Mangt som kan virke som tilfeldigheter er kanskje ikke tilfeldigheter likevel…? Det er lov å undres…
        Uansett: Ønsker deg og dine en god påske fylt med appelsiner og sol!

        1. Jeg tror hvertfall ikke på tilfeldigheter 😉 og for meg ble det en positiv og god påminnelse!
          Jeg skal ha et par rolige dager nå med bare avslapping og lesing (endelig hode til å lese litt igjen, jippi!) så tar vi resten etter som det kommer. Takk for gode ønsker!

  3. «Det var jo igår du trengte det» For en søt kommentar av en tiåring, så enkelt, men likevel så vanskelig. Er imponerende å se hvor mye du får til, sterkt å lese ❤ ❤
    Enig med dine ord om bloggpause, det var en fin tolkning av hva det kan bety 🙂

    Er litt tom for ord i dag så ble litt rart svar, men ville bare legge igjen en liten kommentar likevel og sender mange gode styrkeklemmer ❤ ❤

    1. Takknemlig for at du bruker litt tid og krefter på å legge igjen et lite spor, jeg vet det ikke er bare bare alltid (og jeg vet du vet det samme).

      Det er mye visdom i hodet og hjertet til den gutten, han har overrasket meg mang en gang med sin forståelse og tillit til Gud. Jeg vet det kanskje er en smule subjektivt, men jeg har verdens beste gutter! En ting som ingen kan ta fra oss er hva jeg sier til minsten inni mellom: Jeg tror Gud visste vi ville være gode for hverandre!

      Ta godt vare på deg selv, du er utrolig betydningsfull og viktig.
      God påske til du, må den fylles med øyeblikk der alt kjennes godt ut. Kjempeklem sendes herved din vei 🙂

  4. Har du ME?
    Har det selv og kunne forstå det slik.
    Gud er alltid god, men gjør ting på andre måter enn vi tror er godt. Til og med det vonde fører til det gode. Som mennesker ser vi ikke det når vi har det vondt.
    Slik tenker jeg, selv om alt bare føles vondt noen ganger. Jeg vet Gud er god ❤

    1. Hei Perdida,
      velkommen til bloggen og takk for at du tok tid og krefter til å legge igjen noen ord.
      Ja, jeg har ME. Det er nå litt over 11 år siden jeg ble dårlig, rett over 6 siden jeg måtte slutte å jobbe. Formen svinger fra å kunne gå 50-60 meter uten pause til å klare et par-tre meter.

      Det er kanskje merkelig for mange at jeg sier dette, men det er mye godt som har kommet ut av disse årene, og jeg ville ikke vært det foruten i dag. Det er selvsagt ting som jeg ikke har likt å måtte gå igjennom, men jeg ser at det er kommet mye godt ut av det. Det er som det står: Gud vender det til noe godt. Så er det også slik at vi i en slik situasjon blir veldig avhengige av Gud, og da er vi jo i en posisjon der vi trenger Gud og kan få erfare hans utfrielse og hjelp. Vi hadde ikke vært der og kunne opplevd det hvis alt var greit og vi ikke trengte hjelp. Vi har så lett for å koble vondt opp mot ondt, men ikke alt vondt er ondt.Som deg vet jeg at Gud er god, og jeg vet han er trofast. At jeg ikke forstår har egentlig lite med saken å gjøre, for Gud krever ikke at vi skal forstå, men han ønsker vi skal stole på hans ord og løfter. Det er viktigere å bli bevart i nærhet og avhengighet til Gud her på jord enn å ha bare gode dager.

      Håper du har stunder inni mellom der livet kjennes godt ut. Ber om styrke og glede over ditt liv og at hjertet skal finne fred i Guds kjærlighet, nåde og styrke. God påske til deg!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: