Du vil alltid være barnet mitt

Det er et minne som fortsatt er ganske sterkt for meg og det er da min mormor på noen og 80 år trøstet sønnen på rundt 60. Familien/slekta vår hadde opplevd en tragedie ramme og det førte til sorg og fortvilelse. I denne settingen ble det vi sier så tydelig for meg: Du vil alltid være barnet mitt. Uansett hvor gammel jeg og du blir, så vil du alltid være barnet mitt.

Den lille gutten og den lille jenta lever videre, selv om vi blir voksne i år er vi fortsatt våre foreldres lille sønn eller datter. Gutta mine vil alltid være mine barn, mine gutter. Til og med den dag de er voksne menn og kommer hjem med egne familier vil de være mine gutter.

Jeg var der da du kom til verden
jeg hørte dine første skrik.
Jeg så du vokse jevnt og trutt
og stadig lære nye ting

Jeg så da du første gang reiste deg
og da du prøvende slapp en hånd og stod
Jeg heiet på deg da du hånda slapp
og vaklende tok dine første skritt

Uansett om det går galt i blant,
uansett hvor gammel du blir,
så håper jeg du vet og forstår
at du alltid vil være barnet mitt

Jeg var der da første vennskap ble skapt,
og jeg var der da vennskap gikk i knas.
Jeg har gledet meg over all lykken du fant
og gråt mine tårer da du sorgen fikk kjenne.

Jeg så da du falt og ikke fikk det til,
og var glad da du lot meg hjelpe deg opp.
Det var tider der du skulle klare selv,
og jeg stod på avstand mens du strevde og slet.

Uansett om det går galt i blant,
uansett hvor gammel du blir,
så håper jeg du vet og forstår
at du alltid vil være barnet mitt.

Hva som utløste tankene denne gangen var en ikke helt grei opplevelse. Noe som skulle være skikkelig stas, stort og flott ble ikke det. Omstendighetene som førte til forandringen vet vi lite om, vi vet bare at vi satt mye mer alene igjen enn meningen var. For meg er det ikke kjekt som mor å oppleve slik, men jeg tenkte mest på hvordan gutten ville ta dette. Der og da har man lyst til å skjerme dem fra den store verden og menneskers feil og tabber, men man kan jo ikke det… Hva man kan er å hjelpe dem å bære og forstå hvorfor, selv om vi ikke vet hvorfor kan vi sammen la tvilen komme andre til gode og velge å se det gode som var i sprekkene mellom det ikke så gode. Selv om jeg vil de skal modnes og lære og takle uventede situasjoner på en reflektert måte, må de likevel få føle og tenke etter der de er. Jeg kan ikke beskytte dem mot alt, men jeg kan gå sammen med dem gjennom det tunge.

Jeg tenker det er litt sånn med Gud også, vi vil alltid være barna hans. Han har sett oss fra vi lå i magen, han var der da vi tok første pust og skrik, han så skrubbsårene på knærne og da vi første gang klarte å klatre opp i treet. Han så oss da det kom ertende kommentarer og vi gjemte tårene for de andre, han så oss da vi ville godt, men så ble det så veldig galt. Han er med oss og han vil følge oss hvert skritt på veien. Gud kan heller ikke beskytte oss mot alt vondt, akkurat som jeg ikke kan med mine gutter. Men han advarer oss mot farer og problemer foran oss, han viser oss en bedre vei, han trøster oss og hjelper oss på beina igjen, han hjelper oss å takle omstendigheter og det uforståelige på en god måte. Vi vil alltid være barna hans, vi vil alltid ha en trygg favn å søke til. Et sted der vi uansett (og tidvis på tross av) alltid er elsket og velkommen, et sted der frustrasjon kan deles og vi kan få hjelp til å komme videre, et sted der både glede og sorg kan deles- en trygg hjem med en trygg, god og omsorgsfull far.

Jeg var der da du gikk dine egne veier,
jeg så at verden smuldret opp under deg
Jeg sørget sammen med deg
og rakte ut en hånd for å hjelpe deg

Jeg var der da du ropte etter hjelp
da du endelig sa: Far kan du tilgi meg?
Jeg har alltid ventet med åpne armer,
du er alltid velkommen her hos meg

Uansett om det går galt i blant,
uansett hvor gammel du blir,
så håper jeg du vet og forstår
at du alltid vil være barnet mitt.

* ~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~*

Relaterte poster:
Jeg velger… DEG!
Til mitt kjære barn
Gud synger over deg (på bloggen «ett ord for dagen»)
Gud er glad i deg  (på bloggen «ett ord for dagen»)

9 thoughts on “Du vil alltid være barnet mitt

Add yours

    1. Takk for oppmuntringa du har lagt igjen både her og på det forrige innlegget. Ber om at ordene jeg skriver og publiserer skal bli til ettertanke, trøst og oppmuntring.
      Må dagen din fylles med gode øyeblikk og må fred og håp fylle hjertet ditt.
      Klem til dyrebare du! 🙂

  1. Det er så godt å få lov til å føle seg som barn av og til selv om man er «voksen». Gode ord du deler og godt å «se» deg!! Håper du har fine dager i påsken! Stor påskeklem fra Mia

    1. Noen dager er det vi trenger mest å bare få lov å være et barn i Fars trygge favn. Vi har ikke alltid hva som trengs for å møte dagenes utfordringer, og da er det godt å søke trygghet, styrke og nytt pågangsmot.

      Godt å se og lese deg også igjen!
      Vært gode dager, de har tappet mange krefter men gitt mange gode fellesskaps-opplevelser. Nå ser jeg fram til et par rolige dager med Bibelen og hvile!

      Ber om at dere får gode stunder med glede og styrkende «oss»-opplevelser.
      God og gledelig påske til deg, flotte og herlige Mia. Kjempeklem 🙂

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: