Den ene kvelden kikker den ene guttungen meg inn i øynene og sier alvorlig: Jeg skulle ønske jeg hadde ME (så blir det stille noen sekunder) så kunne jeg forstå hvordan du har det. Slike ord rører dypt nedi mammahjertet og de gjør godt. Jeg svarer med at det er en veldig fin tanke, fordi det viser at han bryr seg og ønsker å forstå. Gjennom han omsorgsfulle ord blir noen av mine sår dryppet med olje og finner legedom.
Vi blir alle såret her i livet, slik er det bare å være menneske. Vi blir såret i kropp, i sjel og i ånd, alle deler av oss kan bli skadet og såret. Og vi har alle opplevd det. Hva vi gjør med sårene vi får kan enten få mennesker til å flykte fra oss eller det kan hjelpe dem til å erkjenne og finne legedom for sine egne sår. Vi trenger ikke å gå å vise frem våre sår til alle og enhver, men vi skal heller ikke skamme oss og prøve og skjule dem, vi må- for egen del og andres del- søke legedom.
Bærer vi på såre og bitre følelser og ikke gjør noe for å rense og pleie dem, vil de bli illeluktende ord og handlinger som driver andre mennesker på flukt. Velger vi derimot å søke legedom gjennom å styre egne tanker og gjennom andres omsorg og forståelse, kan våre sår bli legt og vår legedom kan være det som hjelper andre til å finne legedom for sine sår. Når vi blir legt, så utrustes vi også til å være med å hjelpe andre på vei mot legedom, uansett hva type sår det gjelder.
Gjør vi ikke noe ved våre sår vil de i mange tilfeller virke skremmende på andre mennesker og vi vil ubevisst drive andre bort, men hvis vi søker legedom for oss selv så vil vi på et senere tidspunkt være den andre søker til fordi vi kan hjelpe.
Jesus er et forbilde gjennom at han utholdt lidelse fordi han visste noe bedre kom i ettertid. Gjennom hans lidelse ble det åpnet en dør som gjør at vi kan få del i et kjærlighets- og nådesfellesskap med Far, og det er ved hans sår vi finner legedom. I Hebreerbrevet leser vi at vi har en yppersteprest som forstår vår lidelse fordi han selv har lidt, og gjennom å søke til han, vil vi kunne finne hjelp til å komme gjennom som mer en overvinnere.
Jeg opplever en god del ganger at mange synes at mitt liv, mine prøvelser, er for mye. Det er for mye tungt, mørkt, sårt og vondt å ta inn over seg, for mange kamper som aldri gir seg. Selv om andre synes det kan være mye, så er det alltid noe omsorg å finne hos dem som virkelig bryr seg, jeg må bare huske å dele en liten bit av livet i stede for å dele hele mitt liv. Selv om jeg ikke kan dele for mye med andre mennesker, så vet jeg at Gud tåler alt. Han tåler alle gledene og alle sorgene, han tåler å høre hva som helst. Innenfor Gud kan jeg være ærlig med hele meg og åpen om hele mitt liv. Hos ham er det omsorg og hjelp å finne og han vil aldri synes at jeg og mitt er for mye.
En dag skal all smerte og sorg være borte og fra den dagen og i evighet skal vi prise Gud. Jeg har mange ganger tenkt at det skal bli godt å slippe den ‘mørke’ siden av livet, men samtidig så innser og erkjenner jeg at i smerte og lidelse så ligger mange skatter skjult. Der ligger muligheten til å oppleve Guds styrke og trøst, hans legedom og fred og der ligger muligheten til å utrustes til å hjelpe andre gjennom at jeg leges og oppbygges. Samtidig så ligger det også en gyllen mulighet til å prise Herren for alt han er og gjør. Det er kun mens jeg er her på jord jeg kan prise Gud i smerte og sorg, det er kun her jeg kan la lidelsen drive meg til hans føtter og bare være i hans nærhet for å finne styrke og legedom. Det er kanskje ikke bedre, men det er sjanser jeg ikke vil la gå ifra meg. Jeg vil ha den nåde og hjelp jeg kan få, og jeg vil bringe glede til Gud ved å prise han i sorg, smerte og mørke.
med Gud i hverdagen 
Takk ❤