Frykt ikke

I morgentimene i dag opplevde flere barneskoler rundtforbi i Norge å få ringt inn bombetrusler, en av dem var til en skole i kommunen hvor jeg bor. Alle truslene jeg har lest om har blitt tatt seriøst og det har vist seg at det var trusler og ikke alvor. Jeg har selv, mens jeg var i videregående, vært med på å bli evakuert fra skolen pga bombetrussel. Jeg vet ikke om det er flaut å si eller ikke, men vi elever tok det ikke særlig alvorlig og antok det var en særdeles dårlig spøk, men at skolen med rundt tusen elever ble evakuert raskt viser at det ble tatt på alvor av skoleledelse og politi.

Den gangen var verden rundt oss annerledes enn den er i dag. Den gang for nesten 25 år siden ble det også tatt på alvor, men sannsynligheten for at det var virkelig var betraktelig mindre da enn den er i dag. I dag lever vi i en verden der sannsynligheten for at slike ting faktisk kan skje er mye større. Verden vi lever i i dag er fylt med mange flere trusler og farer enn den verden jeg vokste opp i, og for mange er dette elementer som gjør at de hele tiden går med en gnagende frykt over hva som kan skje. Vi kan i liten grad kontrollere verden rundt oss, og dette er skremmende for mange, og derfor er det utrolig viktig at vi gjør hva vi kan, kontrollere våre tanker og følelser- og sette vår tro i aksjon.

Vi opplever også i våre privatliv at det kommer hendelser og situasjoner som nører opp under frykten i oss. Vi har vel alle opplevd å forberede oss som best vi kan på noe som skal skje, og når det nærmer seg kjenner vi uro, bekymring og frykt vokse. Det kan være at noen vi er glade i skal gjennomgå en operasjon, at noen får en diagnose som setter fremtiden i uvisshet, at man mister jobb og går usikre dager i møte og mye annet. Det er mange ting i livet som fremkaller følelse av frykt i oss, slik er det for oss alle. Noen har en tendens til å frykte mer enn andre og dette er fordi vi er født med ulik utrustning og fordi vi har opplevd forskjellige ting, men vi rammes alle av frykt.

En av de tingene Guds ord sier ofte er at vi skal ikke frykte, ja det sies at det nevnes hele 366 ganger i Bibelen. Jeg har ikke talt dem opp selv, men jeg har heller ikke tallet på alle de ganger jeg har lest eller hørt at det er en «frykt ikke» for hver av årets dager (tenk, til og med skuddåret har sin egen «frykt ikke» for ekstradagen). Så er det noe jeg finner både fascinerende og trosstyrkende: Det forventes ikke at vi skal leve liv uten frykt, men det forventes derimot at vi skal lære å håndtere frykt på den riktige måten. Hadde Gud ventet at vi skulle leve uten å kjempe med frykt, hadde han da plassert så mange «frykt ikke» i sitt ord? Nei! Gud vet at vi mennesker er svake og skrøpelige innimellom, han vet at vi har en tilbøyelighet til å frykte, og det gjelder alle mennesker. Bare se på noen av dem som fikk høre klart og tydelig «frykt ikke» fra Gud.

Abram er lydig når Gud kaller han til å forlate hjemstedet sitt og legge ut mot det land Gud vil vise han. Vi vet at det skjer mye underveis i livet til Abram, men en av de ting jeg synes er godt er å lese den pakt Gud inngår med Abram ganske i starten der Gud er tydelig på at Abram trenger ikke frykte, for Gud er med ham og vil verne ham.

«Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!»
Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
(1. Mos. 15:1, 6)

Josva skal ta over som leder etter Moses er død, og han har foran seg den store oppgaven med å lede folket inn i det lovede land. En av tingene Gud sier er:

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos. 1:9)

Gjennom profeten Jesaja taler Gud mange ganger til sitt folk både om omvendelse og straff, om gjenopprettelse og nåde. Det er også kjente ord om at de som setter sin lit til Herren ikke skal frykte.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. (43:1b)
For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. (43:3a)
Vær ikke redd, for jeg er med deg! (43:5a)

Profeten Jeremia fikk da han ble kalt klar tiltale fra Gud om at han skulle tale hva Gud gav ham å tale og gå hvor Gud sendte ham. Han fikk også beskjed om å ikke frykte mennesker, men Herren

Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier Herren.» (Jer. 1:8)

Profeten Esekiel fikk noe av de samme ordene da han ble kalt og fikk beskjed om at selv om folk rundt ham var på avveier så skulle han passe sin ferd, og han skulle heller ikke frykte for de ord eller ting som kom mot ham.

Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de.Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg.» (Esek. 2:6-8)

Her har vi patriark, hærfører og profeter, og de får alle beskjed om at de skal ikke frykte. Tror du Gud hadde sagt dette til dem hvis det ikke var naturlig at de kjente på det? De, som vi gjør, stod ovenfor oppgaver, utfordringer og fiender som de følte var for store og sterke for dem. De kjente at dette er mer enn vanskelig og hvordan skal dette gå? Ja, det må ha vært et snev av frykt i dem når de satte seg ned og tenkte over hva som lå foran dem…

Så er det den fantastiske løsningen på det hele! Gud sier ikke ta deg sammen, mann deg opp, skjerp deg nå! Han sier at de trenger ikke frykte fordi GUD er med dem og GUD skal hjelpe dem, og de skal få erfare at GUD redder dem, styrker dem, leder dem og hva enn de trenger. Gud sier ikke altså at bare de tror på ham så vil alt bli bra og alt vondt forsvinne, nei, han sier at stol på meg for jeg vil hjelpe deg gjennom dette og ta deg ut som mer enn en overvinner.

Løsningen ligger ikke i menneskenes eget kløkt eller deres veldig styrke, men løsningen hviler fullt og helt på Gud og den han er. Himmelen og jordens skaper og opprettholder kommer og sier «frykt ikke» for JEG er med deg og JEG vil IKKE svikte deg.

Og det er her vi har vårt mektigste våpen mot den frykt som kan fylle oss fra tid til annen. Vi kan vende oss til Herren og øse ut av oss de ting som skaper uro og frykt, om det er morgendagens utfordringer, de daglige kampene eller bekymring for noe som kommer, vi kan legge alt over på Herren. Når vi vender blikket og hjertet mot Herren og velger å stole på ham, så kan vi hvile i visshet om at han vil hjelpe oss gjennom. Kanskje må vi gjennom vann og ild, akkurat som Josva måtte kjempe kamper og Jeremia måtte i fengsel, men som Gud var trofast og med gjennom alt med dem, vil han være trofast og med gjennom alt vi møter. Han vil være den styrke vi trenger og han vil gi oss fred, han vil gi visdom og han vil bevare håpet om bedre tider, Guds herlighet vil bryte åkene og nåden vil bære oss. Hvis GUD er for oss og med oss, hva skal vi da trenge å frykte? Ingen ting.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.  Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

Så er det ikke slik at vi alltid opplever at første gang vi legger våre tanker, utfordringer og bekymringer på Herren så får vi en fred som overgår forstanden. Det er ganger og tider der vi gjør det, men så er det også ganger og tider der vi opplever at det er ikke mer enn vi har sagt amen, så fem minutter etter er de samme tanker, følelser og frykten tilbake. Det er ikke du som svikter, og det er ikke Gud som svikter, det er bare så enkelt som at vår tro og tillit på dette området må styrkes. Det vi gjør er ikke å gi etter og la tanker og frykt flyte fritt, vi fortsetter å legge det hele over på Herren. Igjen og igjen, så mange ganger det trengs til vi har tro og fred i hjertet for at dette er i orden.

Jeg vil også minne oss alle om viktigheten av å hente frem episoder fra våre liv der Gud har hjulpet oss. Det å minne seg selv på Herrens inngripen i tidligere utfordringer er med på å styrke troen vår. Og så er det også et annet viktig moment, vi trenger hverandre og andres vitnesbyrd om Guds inngripen. Noen ganger trenger vi å høre andres opplevelser med Gud for at vår egen tro skal bli styrket. Det finnes en episode i Bibelen som forteller noe om dette og den står i Dommernes bok kap. 7. Det er Gideon som skal angripe fienden og han har opplevd at Gud har rensket bort nesten hele den hæren han startet med, nå står han igjen med 300 menn og skal kjempe mot en diger hær. Kan du tenke deg hva som gikk gjennom hodet hans? Vel, Gud kommer ikke inn og fillerister Gideon for hans manglende tro og tillit på Herren, han kommer og sier:

Den natten sa Herren til ham: «Stå opp og gå ned til leiren! Jeg gir den i dine hender. 10 Men er du redd, skal du først gå ned sammen med Pura, tjenestegutten din. 11 Lytt til det de sier, så får du styrke nok i hendene til å dra ut mot leiren.» (v9-11a)

Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin en drøm. (v 13a)

Da Gideon hørte drømmen som ble fortalt, og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til israelittenes leir og sa: «Stå opp! For Herren har gitt midjanittleiren i deres hender.» (v 15)

Kjenner du på uro og frykt for hvordan denne verden er og alt den inneholder av farer?
Frykt ikke, Herren er med deg, også når det er vanskelige tider.
Kjenner du på uro for fremtiden?
Frykt ikke, Gud har gode tanker og planer for deg, og han vil fullføre hva han startet.
Kjenner du på frykt for barna dine?
Frykt ikke, legg dem i Herrens hender.
Om du kjenner at frykt kommer inn, så fortvil ikke, velg å stol på Herren.

Vi kan si sammen med kong David

Når jeg er redd, stoler jeg på deg.
Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord.
Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
Hva kan vel mennesker gjøre meg?
(Salme 56:4-5)