Den viktige innstillingen

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg.

Når jeg er i situasjoner der jeg ikke vet ut eller inn, så kan jeg komme til Gud og legge det på han, jeg kan søke inn i hans ord og lese, jeg kan stole på at han vil gi meg den styrke og ledelse, det lys og det mot jeg trenger for å fortsette, og jeg kan velge å fortsette i tro og tillit til at han vil være like trofast denne gang som han har vært så mange hundre ganger tidligere.

Føler jeg meg heldig? Nei, ikke umiddelbart. Når jeg derimot tenker på at jeg igjen er på et sted der jeg vet at jeg kommer til å erfare mer av Guds nåde og storhet, da føler jeg meg heldig.

Innstillinga vi har til våre utfordringer og prøvelser er viktig. Selv om vi ikke alltid føler oss heldige og velsignet, så er vi faktisk det fordi vi er på et sted der vi kan stole på at vi vil se Gud, hans nåde og hjelp. Gud kommer de sønderknuste, de nedbrutte, de motløse, de rådløse og de som ikke klarer finne vei og hjelp i egen kraft til unnsetning- det er de som er fattige i seg selv som vil få se Gud, ikke de som alltid klarer alt på egen hånd.