Løft meg opp Gud

Det er så fort å miste blikket av Jesus når hverdagen er på sitt travleste eller vanskeligste. Vi blir fokusert på å klare hva som er rett foran oss og i vår iver etter å komme igjennom så biter vi tennene sammen og gir vårt beste. Uten å tenke over det så begynner vi å gå fullt og helt i egen styrke og vi glemmer å søke inn til Gud.

Continue reading «Løft meg opp Gud»

I morgen er ikke her enda

Det er ikke alltid så enkelt å leve i den dagen man har. Vi kan ha en fortid som gjør at gårsdagen preger denne dagen i stor grad, eller vi kan ha bekymringer for morgendagen som stjeler dagens krefter og vår evne til å være fullt og helt tilstede. Det å lære seg å leve i dag er en kunst som er tidvis hard å mestre. Continue reading «I morgen er ikke her enda»

Ikke sterk nok

Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.» Continue reading «Ikke sterk nok»

Å leve større enn man er

En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… Continue reading «Å leve større enn man er»

Den viktige innstillingen

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. Continue reading «Den viktige innstillingen»

Å la sykdommens byrde bli byggesteiner

Du høres sint ut, er du sint?  guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det…

og jeg kjenner smerten og sorgen skylle inn over hjertet, stakkars gutt tenker jeg… stakkars gutt som må spørre om slikt. Tenk om jeg kunne høres mer glad og opplagt ut, tenk om jeg var mer glad og opplagt. Plutselig kjennes sykdommens byrde ut som om den ble noen tonn tyngre å bære. Continue reading «Å la sykdommens byrde bli byggesteiner»

når mørket kommer sigende

tidligere i uka hadde jeg en prat der jeg ble spurt om depresjon. Jeg sier at for meg er det en stadig kamp å ikke bli deprimert. Ja om jeg kan velge det? For meg er det slik, når mørket og de tunge og vonde tankene kommer må jeg kjempe mot dem, hvis ikke siger mismot, selvmedlidenhet og håpløshet inn og depresjon henger på slep. Continue reading «når mørket kommer sigende»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: