Det er så fort å miste blikket av Jesus når hverdagen er på sitt travleste eller vanskeligste. Vi blir fokusert på å klare hva som er rett foran oss og i vår iver etter å komme igjennom så biter vi tennene sammen og gir vårt beste. Uten å tenke over det så begynner vi å gå fullt og helt i egen styrke og vi glemmer å søke inn til Gud.
Vi har lett for å be Gud komme inn i vår hverdag og det skal vi, men vi må huske en viktig ting: Det er ikke vi som skal ta Gud inn i vår hverdag og ned på vårt nivå, det er vi som skal søke inn til Gud slik at han kan løfte oss opp og vi kan takle hverdagen ikledd hans styrke, kraft og visdom.
Uansett hvor sterkt angrep du står under eller hvor mye sorg og motgang du opplever, korset vinner over det alt. Gud er over alle de tingene. Han er mektigere enn noen ond makt, hans trøst og barmhjertighet stryker hver en sorg bort og hans kraft, nåde og visdom er mer enn nok til å gå igjennom enhver motgang som mer enn en overvinner.
Jeg har skrevet det flere ganger tidligere. Det å være frelst er ikke at vi har tatt Gud med på lasset vårt, men at vi har valgt å la Jesus være Herre og Frelser i våre liv. Det er vi som følger Gud, ikke han som følger oss.
Når hverdagen treffer så er det viktig at vi ber Gud om hjelp, vi skal tross alt legge alle ting frem for Herren, men vi må også huske at det viktigste er ikke en rask og smertefri løsning, men at vi får erfare Guds kjærlighet, nåde og nærhet. Når vi løfter blikket og fester det på Jesus så vil vi også løftes over den hverdag vi står i, Gud vil sette oss på et høyere sted. Guds veier og tanker er ikke som våre, og det er Han og hva som er Hans vi skal søke inn til og søke en fylde av.
Vi må slutte å prøve å få Gud til å passe inn våre liv og heller la Han bringe oss inn i sitt nærvær og i det hellige, Åndsfylte livet.
Du frelser et folk i nød, men ydmyker stolte øyne.
Herre, du tenner min lampe, min Gud lyser opp mitt mørke.
Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
Sal. 18:28-31
(egne understrekninger)
med Gud i hverdagen 
Kjære Cecilie! Ennå en gang ledet Gud meg inn på bloggen din, og dette var nettopp det jeg trengte å bli minnet på. Jeg har lest om rettferdiggjørelse ved tro, og noen ganger virker det så komplisert, … selv om det er så lett at til og med barn kan forstå det. Og det at det er Vi som skal bli løftet opp til Ham som alltid er klar til å ta imot oss, er vel kanskje det mest fantastiske i frelsen. Det er Guds verk, ikke mitt. Det er Han som fortjener, … ikke jeg.
Vet du, det er helt utrolig at Gud skapte menneskene fordi Han ønsket oss, og at Han frelste oss fra synden, fordi Han fremdeles ønsker oss, og at Han skal ha sin bolig hos menneskene, … fordi Han vil det!
Nei nå løper fingrene løpsk her på tastaturet, jeg skulle egentlig bare si tusen takk igjen fordi du lar Gud bruke deg til å velsigne andre, denne gangen meg.
Legger ved en link til deg, en sang som jeg er så glad i:
Med vennlig hilsen og klem fra Irene