Dette innlegget ble skrevet tidlig på formiddagen. I løpet av dagen har jeg kommet over noen nye avisartikler på nett som har fått tårene til å trille på meg. Jeg lot være å poste i morges fordi jeg tenkte at det er nok bare jeg som overdriver litt vel mye, men ser at den uro... Fortsett lesing →
Jeg er redd Gud…
Jeg har snakket og skrevet med flere den siste uka som kjenner at angst, frykt og redsel tar mer og mer overhånd. Og jeg vet at mange kjenner på det. Det er greit. Det er naturlig. Det er mange som kjenner på det samme i denne tiden. Den usikkerhet som plutselig er kastet over oss... Fortsett lesing →
Å prise Herren i fellesskapet
Det var ikke mange linjene uti den første felles lovsangen før hjertet mitt banket litt ekstra hardt av både kjærlighet og takknemlighet, men også sorg og smerte, og tårene trillet så mye at jeg var glad jeg var gjemt bak solbriller. Bare det å skrive det får tårene til å trille igjen hos meg. Søndag... Fortsett lesing →
Ikke sterk nok
Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at... Fortsett lesing →
Den viktige innstillingen
- Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer - Hvorfor får du det til å høres positivt ut? - Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting. - Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han. -... Fortsett lesing →