Du høres sint ut, er du sint? guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det... og jeg kjenner smerten og sorgen... Fortsett lesing →
Med hjertet i en glassboks
Jeg har lurt på hvordan jeg har kommet igjennom de siste ukene og månedene så pass greit som det tross alt har gått. Og kanskje kan jeg inkludere enkelte av de siste årene også i den kategorien jeg fant ut at jeg befinner meg i. En av årsakene til at det går bra er fordi... Fortsett lesing →
Når du blir deg igjen…
Det er ett par måneder siden dette innlegget ble skrevet. Det handler om at andre synes man forsvinner og ikke er seg selv lenger og om de begrensninger og endringer sykdom kan føre med seg. Jeg hadde egentlig glemt det litt ut til i dag da et par andre bloggere satte meg på tanken om... Fortsett lesing →
Livet og en ubrukelig høyrehånd
Forrige uke opplevde jeg å våkne torsdag formiddag med en hånd som verket og var vanskelig å bruke. Etter som dagen gikk ble det bare verre, selv etter inntak av betennelsesdempende tabletter. Da kvelden kom kunne jeg ikke bøye håndleddet eller bruke fingrene uten at det medførte intense smerter, i tillegg strakte det stive og... Fortsett lesing →
Fortvil ikke
Dette innlegget ble egentlig skrevet for den andre bloggen. "Ett ord for dagen". Det er basert på en hendelse vi opplevde i morges, men etter som dagen gikk kom det nye hendelser til som gjorde innlegget lenger. Jeg velger derfor å poste det her i stede for over der. Ja, jeg har gitt dere makt... Fortsett lesing →