Ikke visste jeg hva som hadde skjedd, men her i ettermiddag labbet plutselig begge guttene rundt med en sokk hver. Etter spørsmål om hvorfor kommer svaret: fordi de var våte. Greit nok det, jeg tenker ikke mer over det- antar at de har sølt litt under håndvasken og tråkket i det (lite vet jeg!).Men litt... Fortsett lesing →
forståelse – en uventet gave
Å leve med ME er en prøvelse i seg selv. Hver morgen må man bestemme seg for å stå opp for man føler aldri for det, for hver ting som skal gjøres må man sette viljen til. Dagene er ikke lette, men det finnes uventede øyeblikk som gir en ekstra piff og oppløftning. Slik ett... Fortsett lesing →
enda en dag med stryk i stil…
det føles i alle fall slik, at dette var en av de mindre gode dagene. En dag der det var lite overskudd å hente og det gikk mye på å komme seg igjennom... Heldigvis hadde guttene hatt en overnatting hos mormor og kost seg skikkelig, så de var ikke hjemme før rett over middag. Har... Fortsett lesing →
savner skrivingen jeg…
har ikke skrevet på månedsvis, heller ikke laget videoer- savner begge deler... Så, jeg startet med å endre utseende på bloggen,har hentet inn ett par hundre innlegg (minst) fra en nedlagt blogg og tar timene og dagene som de kommer... Kanskje tillater helsen og annet at jeg får mulighet til å skrive mer igjen? Hadde... Fortsett lesing →
Gud- mitt alt i alle ting
Vi trenger hverandre, men hva vi trenger mest er Gud. Vi er skapt for fellesskap, først og fremst med Gud og dernest med hverandre. For noen kan Gud virke fjern og fraværende, men Han er ikke det. Gud har lovet å aldri forlate oss eller svikte oss, Han er trofast og vil alltid gi hva... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 