Gud- mitt alt i alle ting

Vi trenger hverandre, men hva vi trenger mest er Gud. Vi er skapt for fellesskap, først og fremst med Gud og dernest med hverandre. For noen kan Gud virke fjern og fraværende, men Han er ikke det. Gud har lovet å aldri forlate oss eller svikte oss, Han er trofast og vil alltid gi hva vi trenger for den enkelte tid og stund. Spørsmålet- eller utfordringen- er mange ganger; søker vi Gud og stoler vi på Hans Ord? Ser vi hvem Gud er og hvordan Han virker i våre liv? Ser vi alle de velsignelsene Han nøye har planlagt og plantet i vår vei? Hvordan Han bruker det talte og skrevne ord, musikken, kunsten, naturen, mennesker og så mye annet for å vise oss at Han er der og har kontrollen? At Han elsker oss med en evig kjærlighet, at Hans nåde er ny hver dag og at i sine planer til vårt beste, er det ingen som overgår Ham? Ser vi dette? Tror vi dette?

I 2.Mos. 6.2-3 leser vi noe interessant; Gud viser, ved navn, en side av seg selv som Han ikke hadde gjort seg kjent ved for sine tidligere tjenere. Nettopp dette ble jeg sittende å tenke over sist jeg leste denne boka. Er det ikke så at jeg får ett mektigere møte og en dypere innsikt i de ulike sidene av Gud under forskjellige omstendigheter i livet? Når jeg er svak, er Han min styrke. Under sykdom, er Han min lege. I sorg og smerte er Han min trøster. Etter feil og fall, er Han min rettferdiggjører og gjenoppretter. I ensomheten er Han nærmere enn den beste venn. I harde tider, er Han trofast forsørger. I fortvilelse og usikkerhet er Han mitt lys og viser vei. Han er min visdom når jeg ikke vet. Han kan, når jeg ikke klarer. Han svikter aldri, selv om jeg gjør. Han gir fred som overgår forstanden når omstendighetene skriker fare, svik, trengsel og motgang. Gjennom ulike faser og omstendigheter møter Gud meg på ulike måter. Jeg får kjennskap og erfaring med hvor stor og mektig Han egentlig er, gjennom at Han viser seg trofast og som mer enn nok i og gjennom alle de ting jeg møter i livet. Gud er mer enn nok, Han er mitt alt i alle ting, og som jeg endel ganger har sagt- mitt alt i mitt ingenting.

Og nettopp den linjen, Gud er mer en nok, er noe jeg må vende tilbake til når livet slenger døren rett i ansiktet mitt. I kveld sitter jeg her igjen og bekrefter bestemmelsen ’koste hva det koste må, jeg vil følge Jesus’. Gjennom årene har spørsmålene vært mange og ulike.

Når venner svikter, forræder og forlater – er Gud mer enn nok for meg?

Når sykdom varer over lengre tid- er Gud mer enn nok for meg?

Når jeg må tilgi noen for noe som der og da føles for vanskelig og urettferdig ut- er Gud mer enn nok?

Når andre ikke vil tilgi meg, men viser kulde og avsky- er Gud mer enn nok?

Når noen jeg har kjær ved viten og vilje bruker ord for å såre meg- er Gud mer enn nok?

Når jeg sliter på og med jobben- er Gud mer enn nok?

Når jeg ikke kan gi familien hva jeg føler de skulle hatt- er Gud mer enn nok?

Når andre ikke verdsetter meg og tar meg for den jeg er- er Gud mer enn nok?

Når tidligere feil og synder kommer opp i tankene og plager- er Gud mer enn nok?

Når omstendighetene ser ut til å bare bli vanskeligere- er Gud mer enn nok?

Er Gud virkelig mer enn nok?

Kan vi si det helhjertet og med full visshet eller er det kunnskapen som er plantet i hodet vårt som gjør at vi sier det? At vi sier det mer av plikt og for å høres mer hellige ut enn vi er…

Gud er mer enn nok for meg, og jeg velger å tro det selv om det ikke alltid føles slik ut. Jeg velger å løfte fram Guds Ord og minne meg selv på Hans trofast løfter.

Når jeg føler det er umulig, sier Gud at det umulige er mulig (Luk.18.27).

Når jeg føler meg overbelastet, sier Gud at Han vil bære byrdene og gi meg hvile (Matt.11.28-30).

Når jeg føler ingen elsker meg eller bryr seg, sier Gud at Han elsker meg (Joh.3.16).

Når jeg føler jeg ikke kan fortsette ett skritt til, sier Gud at Han gir kraft og styrke (Jes.40.29,31) og at Hans nåde er nok (2.Kor.12.9).

Når jeg ikke har overblikk, sier Gud Han vil lede meg (Ordsp.3.5-6).

Når jeg ikke klarer, sier Gud at i Ham makter jeg alle ting (Fil.4.13) og at Han vil dekke alle mine behov (Fil.4.19).

Når frykten siger inn, sier Gud at jeg gav deg ikke fryktens/motløshetens ånd (2.Tim.1.6)

Når morgendagen skremmer, sier Gud bekymre deg ikke, kast alt på meg (Matt.6.34 + 1.Pet.5.7)

Når jeg føler meg alene sier Gud Jeg vil aldri svikte eller forlate deg (5.Mos.31.6,8 og Heb.13.5).

Når jeg lurer på om det er verdt det hele, minner Gud meg på at alt samvirker til det gode (Rom.8.28) og at hvis jeg ikke gir opp, vil jeg i rette tid høste (Gal.6.9) og at det faktisk er evig verdt det! (1.Tim.4.8,10)

Når jeg… det er løfter for enhver omstendighet. Gud har sagt at når vi går gjennom vannene er Han der, elvene ikke overskylle oss eller flammen svi oss. Vi vil måtte gå gjennom vanskeligheter, men de vil ikke ødelegge oss, fordi Gud er der med oss og i Kristus er vi mer enn overvinnere. Gud er mer enn nok, og ingenting er for stort og vanskelig, ingenting er for lite og ubetydelig for Ham. Gud ER mitt alt i alle ting, om jeg her og nå føler det slik eller ikke. Det er ikke hva jeg føler som er viktig, men hva jeg velger å tro og leve etter. For vi lever ikke etter det synlige, ei heller etter følelser, men av tro!

Er Gud ditt alt i alle ting?

7 kommentarer om “Gud- mitt alt i alle ting

Legg til din

  1. Det var en nydelig oppramsing av hva Gud gjør! Og en perfekt avslutning på oppramsingen: «… hvis jeg ikke gir opp, vil jeg i rette tid høste (Gal.6.9)». Takk Gud! Det er livets store trøst. Og det minner meg om en trøst som er like stor, nemlig denne: Den Gud elsker refser han. Et frukttre blir beskåret for at det skal gi enda mer frukt. Det gjør meg viktig i min fornedrelse: Jeg er utvalgt.

    Denne posten din er til å fundere på (takk skal du ha).

  2. TRØYST

    Den Gud elskar tukter han.
    Det er trøysta, sterk og sann,
    for kvart tre som styvd får kjenne
    kjærleikstrong til frukta brenne.

  3. SPORE

    Om du ikkje gjev det opp;
    om du ikkje setter stopp,
    vil du få, i rette tid,
    haust av di bekymrings flid.

  4. Det kunne vært «di bekymrings flid» også. Da ville jeg framhevet bekymringen, og ikke fliden. Men det vil jeg ikke.

    «Styvd» betyr forresten «klippet, beskåret».

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: