November ble ikke helt som ventet. Den vanlige: Rolig start og fra midten av måneden advents- og juleforberedelser, ble byttet ut med sykdom, operasjon og tøff rekonvalesent. Først var jeg skikklig dårlig 13 dager, og den dagen sykdommen slapp litt tak i kroppen var vi på vei til sykehuset da minsten skulle opereres. Gud hadde... Fortsett lesing →
å bære hverandres byrder
"Bær hverandres byrder..." Gal.6:22 Det er 8 dager nå siden minsten ble operert og det har blitt beintøffe dager og netter. Gud forberedte meg på forhånd at det ville bli tyngre denne gangen, enn for 3 1/2 år siden da eldstemann hadde samme type operasjon. Han fikk en mirakuløs over-natten-rekonvalesens, noe jeg visste ikke ville skje denne gangen...Men... Fortsett lesing →
I går, i dag og i morgen
Mange ganger den siste uken har jeg spurt Gud hva Han ønsker jeg skal skrive om denne gangen, og nettopp disse ordene, men i sitats form, har kommet for meg hver gang. Jeg derimot, følte det var for vanskelig og kronglete, så jeg fortsatte å spørre Gud, men det var fortsatt det samme ’svaret’ som... Fortsett lesing →
å ‘trekke’ seg nærmere Gud
Det er ikke helt sjeldent at når vi setter oss ned ved middagsbordet og akkurat skal til å spise, så begynner plutselig den ene av guttene å skyve stolen sin så nærme min som mulig, og selvsagt gjør den andre det også da.Hvorfor? "Jeg vil sitte ved siden av deg jeg mamma!" kommer det oftest,... Fortsett lesing →
Når Gud blir stille…
Første gangen jeg opplevde dette, trodde jeg at jeg skulle "gå gal". Dagene, ukene og månedene gikk og det var helt TYST ovenfra. Jeg er vant med å småsnakke med Gud dagen lang, og når du plutselig opplever å ikke får ett eneste ord tilbake- ja da skjer det mye på innsiden. Etter som tiden... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 