å ‘trekke’ seg nærmere Gud

Det er ikke helt sjeldent at når vi setter oss ned ved middagsbordet og akkurat skal til å spise, så begynner plutselig den ene av guttene å skyve stolen sin så nærme min som mulig, og selvsagt gjør den andre det også da.Hvorfor?

«Jeg vil sitte ved siden av deg jeg mamma!» kommer det oftest, og det nytter ikke å si at de sitter ved siden av meg selv om det er 15 cm mellom stolene våres, nei, de skal så tett inntil som mulig. Så der sitter vi da , alle tre, tett tett sammen, spiser og koser oss. Guttene så nærme at albuene deres er oppå mine, og gjerne beina helt inn til mine også. Vi trenger ikke alltid snakke så mye, men bare nyter maten og spesielt det å være sammen, sitte tett inntil hverandre og kjenne og føle på nærværet og bare være oss. Smilene deres er alltid store de gangene, og mor sitt hjerte smelter selv om det er en smule vanskelig å få i seg mat med dem ‘oppå’ seg. ;D

Når kvelden kommer og freden senker seg finner jeg meg selv i å gjøre nettopp det samme selv…
Der i sofaen trekker jeg plutselig «stolen» min så nærme Gud sin som jeg kan, jeg kryper tett inntil Ham bare for å være nærme Han, bare for å være oss i fredfull stillhet. Noen ganger er det nok fordi jeg er trett og sliten, trenger å kjenne armene rundt meg mens jeg gråter meg tom, andre ganger kunne jeg sagt som guttene sier; jeg vil bare være tett inntil deg jeg Gud. Ikke alltid de mange og store ord, men det å være sammen.

I Jakob 4.8 leser vi i første linjen
«Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere…»

I Salme 46.10 første linje
«Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud…»

Lyst til å være med på ett lite forsøk? Etter du har lest hva jeg foreslår, prøv det da vel!
Lukk øynene dine. Se for deg at du og Gud sitter der sammen. Forestill deg så at du kryper ned av stolen din og trekker den bort til Gud sin, akkurat slik som jeg fortalte mine gutter gjorde, og at du igjen setter deg oppå den, med det største smilet og glitrende øyner, fordi du sitter tett tett inntil Gud… Vanskelig å forestille seg?  be Gud om hjelp…

Hva jeg opplever er at det er Gud som venter på at jeg skal komme nær til Ham, for Han er jo alltid nær meg! Han venter på deg også, og kanskje hører du «dette må vi gjøre oftere mitt kjære barn, Jeg elsker deg og elsker å være sammen med deg!»