Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
Hverdagslykke
Sånn innimellom kommer de herligste og reneste øyeblikk av lykke over meg. Som når en av guttene uventet sier "DU er den beste mamma som finnes" eller gir en overraskende klem i forbifarten. Som en uventet sms eller mail med gode ord, eller en uventet telefon som igjen bringer en kjær stemme helt nær. Som... Fortsett lesing →
Er døra på gløtt kan du gå inn
Jeg husker fortsatt noe sosial- og helsefaglæreren min fortalte for over 20 år siden. Vi hadde om familien og familieforhold og de endringer som kommer med årene. Hun fortalte hvordan hun hadde gjort det da hennes gutt kom i tenårene og plutselig ikke syntes det var greit at mor kom inn hver kveld og snakket... Fortsett lesing →
Den lille stjerna er viktig
De siste ukene har jeg mange ganger sittet og sett på Karlsvogna. Karlsvogna er ikke et stjernebilde, selv om vi ofte sier det. Den er et stjernemønster, som er del av et stjernebilde, nærmere bestemt Store Bjørn. Karlsvogna er vel den de fleste av oss kan kjenne igjen da den er ganske synlig og den... Fortsett lesing →
Med hjertet i en glassboks
Jeg har lurt på hvordan jeg har kommet igjennom de siste ukene og månedene så pass greit som det tross alt har gått. Og kanskje kan jeg inkludere enkelte av de siste årene også i den kategorien jeg fant ut at jeg befinner meg i. En av årsakene til at det går bra er fordi... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 