Er døra på gløtt kan du gå inn

Jeg husker fortsatt noe sosial- og helsefaglæreren min fortalte for over 20 år siden. Vi hadde om familien og familieforhold og de endringer som kommer med årene. Hun fortalte hvordan hun hadde gjort det da hennes gutt kom i tenårene og plutselig ikke syntes det var greit at mor kom inn hver kveld og snakket og sa god natt. Hun syntes det var litt frustrerende til å begynne med, for hun var ikke helt klar for å slippe, men så oppdaget hun noe. Det var kvelder der gutten lot døra stå på gløtt, og de kveldene var mor velkommen inn. Det ble «dem» det, var døra åpen så var hun velkommen inn, var den lukket gikk hun bare igjen.

På nesten dagen for fire år siden skulle jeg inn med minstegutten på sykehuset. Den siste beskjeden jeg sendte ut til nettkontakter kvelden før var at de måtte være med å be om at vi skulle få oppleve «Gudsendte møter» med mennesker, eller med andre ord, at det skulle være åpne dører for å dele evangeliet og det å kunne være til hjelp, støtte og velsignelse for andre. Jeg visste at vi var i trygge hender og derfor var mitt forbønnsønske at vi skulle bli til hjelp og velsignelse for andre mens vi var på sykehuset.

Vi kommer ned tidlig på morgenen og på rommet er det en annen mor med dattera si. Jentungen skal ha samme operasjon som gutten min og mor er belymret. Jeg hører på henne, gir videre de rådene jeg fikk da eldsten ble operert, hører mer og kommer med andre tanker og ord jeg håper blir til trøst og hjelp. De blir hentet til operasjon før oss og rett etter de er gått kommer en mor med et brannskadet barn inn. Jeg kommer i prat med henne også og får høre historien. Jeg merker at hun trenger å snakke om hva som har skjedd og hva de går igjennom og spør litt og hører mye. Ikke bare er det en tragisk historie og en vanskelig situasjon, men de er også nytilflyttet og står uten familie og venner i nærheten. De blir etter litt hentet for brannskadebehandling og hun smiler når de går. Rett etter er det vår tur.

Mens jeg sitter på ganga og venter på at kirurgen skal komme og si hvordan det gikk, passerer den første moren meg og i forbifarten sier hun smilende: «Det gikk bra!» mens hun haster til oppvåkningen for å se datteren igjen. Jeg venter litt lenger, får så beskjed av kirurgen om hvordan det hadde gått og går til barneposten for å vente på telefon fra oppvåkningen om at gutten er ute av narkose.

På oppvåkningen får jeg igjen møte den første moren og snakket litt mer med henne. Det samme skjer når vi kommer tilbake på barneposten. Vi følger hverandre den dagen og får pratet en god del. I kveldinga er det en lettet mor som kan ta dattera med hjem. Litt senere får vi også reise. Når jeg sitter hjemme og gutten er i seng så tenker jeg over det hele. Jeg har fått snakket med to mødre som trengte det og jeg ba om at de ord jeg delte ble til trøst, oppmuntring og hjelp. Så sukker jeg: «Men jeg fikk ikke sagt noe om deg Gud» og kjenner meg litt nedfor av den årsak. Det går ikke lang tid før Guds Ånd sier: «Men du var til støtte og hjelp for de to mødrene» og jeg svarer: «Men jeg nevnte ikke deg». » Jeg husker fortsatt roen som senket seg da jeg fikk høre at selv om jeg ikke sa Guds/Jesu navn direkte så delte jeg Guds hjerte og omsorg med dem, og så minner Gud meg om at jeg hadde korset rundt halsen. Jeg var der og jeg så dem, og det var visst det jeg skulle den dagen.

I Bibelen blir uttrykket åpne dører brukt om at mennesker er åpne for evangeliet og dette er noe vi må be om. Samtidig nytter det ikke bare å be, vi må også sjekke om døra faktisk er åpen, akkurat som læreren jeg fortalte om måtte gå og se om døra var på gløtt eller ikke. Hvordan gjør vi det da? tenker kanskje du. Det er egentlig ikke så vanskelig, man må bare spørre. Og nei, jeg mener ikke at du spør om de har en åpen hjertedør for Jesus, jeg mener at du på vanlig vis kommer i kontakt med mennesker og på en naturlig måte forteller hvem du er, hva du gjør og også at Gud er viktig for deg. Er det da total avvisning, så vis respekt og hold deg unna, men er det interesse kan du fortsette med å fortelle litt om hva Gud har gjort for deg. Er du riktig så frimodig, så spør om du kan dele hva Bibelen sier om Gud, mennesket, Jesus og frelsen. Så skal vi også være vare for hvordan Guds Ånd leder oss, han vet tross alt hvem mennesket foran oss er og hva dette mennesket er i behov av. Kanskje er det klart for fullutgaven av evangeliet, eller kanskje er det behovet for å bli sett og hørt som er sterkest og viktigst der og da. Men husk at ber du om åpne dører og muligheter, så må du også se etter dem og benytte deg av dem.

Hvorfor dette er på hjertet og i tankene mine akkurat nå? Fordi jeg de siste dagene har bedt mye om akkurat dette. I morgen tidlig skal eldstegutten min innlegges på sykehus. Vi har i ca 5 uker holdt på med utredning og nå skal han innlegges for videre undersøkelser. Jeg har ro for han og meg, for at vi er trygge og i gode hender, men jeg ber og ber og ber om åpne dører. At vi skal få mulighet til å være der for andre, at vi- om mulig- skal få dele evangeliet og at vi hvertfall får være til støtte, trøst oppmuntring og velsignelse for andre. Jeg vet at Gud vokter og verner om oss, derfor er min bønn om å få være til hjelp og velsignelse for andre. Vi er veldig takknemlig hvis dere er med å løfte oss i bønn og håper også at dere vil være med å be om åpne dører for å dele- både i ord og gjerning- av Guds kjærlighet, nåde, frelse og storhet med andre. Jeg ønsker dere alle en god uke, må styrke og visdom bli dere rikelig til del. Guds fred og velsignelse!