Bare jeg kan det

Jeg kikket på forsiden av avisen og kjente hjertet sank, jeg skulle også ønske jeg kunne hjelpe andre som dem jeg leste om. Jeg kikker ut av vinduet og ser en i nabolaget er ute på tur med hunden, i joggefart, og jeg sukker og tenker at jeg skulle ønske jeg også kunne det. Jeg hører lydene utenfra og akkurat nå når jeg skriver, startet en nabo gressklipperen, jeg skulle ønske jeg kunne det også…

Alle må vi fra tid til annen stå ansikt til ansikt med mennesker som får oss til å føle oss litt små. De er på ett eller annet vis «bedre» enn oss til noe som vi kunne tenkt oss. Det er ikke så ille når man møter mennesker man absolutt ikke identifisere seg med, men når det gjelder mennesker vi kan sammenligne oss med gjør det vondt.

For oss med kroniske sykdommer og begrensninger i fleng er det slik at vi møter det ikke bare en gang inni mellom, det er mange ganger daglig for flere av oss. Og det er tungt å hele tiden skal ta seg sammen og huske hva man tross alt kan klare. For… hvem er det som skryter av at man orker å henge opp en halv maskin med klær? Hvem er det som sier så smart du organiserer oppvaskmaskinen, du kan jo putte inn to måltid til! Hvem sier slikt? Ingen, og hadde de sagt det hadde jeg kikket rart på dem og lurt på hva som var galt med dem! Men, det er tungt å hele tiden skal møte mennesker som makter, klarer og har krefter til nesten alt jeg ønsker å kunne. Ting som før var småting er nå store fjell og da skal det ikke store tingen før man merker hvor redusert og satt utenfor man er.

Jeg sukket tungt for litt siden og tenkte: Jeg kan hvertfall det! Og nevnte tre ting som bare jeg i hele verden kan.

  1. Bare jeg kan være meg, så jeg vil- tross omstendigheter, utfordringer og begrensninger- være og bli den beste meg jeg kan.
  2. Bare jeg kan være en god mamma for mine gutter og derfor skal jeg fortsette å gi mitt beste den veien. De er tross alt det mest dyrebare jeg har og de er min fremste oppgave i hverdagen.
  3. Bare jeg kan elske, ære, tjene og tilbe Gud slik jeg kan. Ingen andre har mitt liv, mine ord og mine tanker å dele med Gud, om Gud og for Gud.

Bare jeg kan de tingene, ingen andre i hele verden kan ta min plass når det gjelder dette. Og egentlig, når jeg tillater meg selv å tenke slik, så er det ganske stort!

Bare du er deg og ingen andre kan bli det, være det eller gjøre det på din måte. Det er stort det! DU er viktig og verdifull! Ønsker flotte og dyrebare DU en aller tiders helg! Må livet kjennes godt ut og må mange varmende og styrkende ord og hjerteklemmer komme din vei!

10 thoughts on “Bare jeg kan det

Add yours

  1. Så sant, det er mange ganger vanskeligt å finne gleden i de små tingene man faktis klarer for at man vil å ønsker så mye mere.
    Men man må lære seg å huske at ingen kan kunsten av å være meg så bra som faktis jeg kan, å det er mer en godt nok for Gud.

    1. Og er det godt nok for Gud burde det være godt nok for oss også! Andre vil alltid ha noe å sette fingeren på, slik er det bare, men det er viktig at vi- for egen del- finner til ro med hvem vi er og hva vi faktisk kan. Enkelt er det ikke, men viktig er det. Mange ganger finner jeg større glede, og storhetogså faktisk, når jeg klarer å se og glede meg over alle de små velsignelsene som ligger strødd ut for oss.

      Ønsker deg ei god helg og håper du får stunder der gleden bobler og livet kjennes godt ut! Klem

  2. Fantastiske tre punkter du lister opp, det er vel ikke så mange andre viktige punkter «vi andre» kan så mye bedre?

    Gud velsigne deg!

    1. Merker at det gjør godt å bli «tvunget» til å ha fokus på hva som faktisk er viktig, og hvertfall på dager der jeg kjenner begrensningene ekstra nært og godt er jeg takknemlig for at Guds Ånd gir meg slike drypp. De tre punktene er jo de viktigste i livet, og da er det bare å lære seg kunsten å la det andre fare.

      Velsigna god helg til deg og dine!

  3. Kjære du!!
    Så tøff og flott du er!! Kom tilfeldig over bloggen din og gler meg storlig over at det finns et kristent menneske som usminka kan være så raus å ta framande med inn i en tøff kvardag.
    Dette er virkelig å være et sannt menneske,på godt og vondt. Og tru meg,det er mange som vil kjenne at børa over tapte draumar og begrensa liv vil lette ved å kjenne seg att i dei djupe tankane dine. Eg takkar Gud for deg. Du er så dyrebar for dei truande. Du vågar å heve stemma di i en sammenheng der vi alle er så opptekne med å skape ei fin overflate og trur vi er gode vitne på den måten. Eller som er så opptekne av å forsvare eller svare for Gud om alt vi ikkje forstår. På den måten gjer vi Gud så liten,mange gongar.
    Du er en diamant Gud held på å pusse,og eg er så glad for å ha funne deg.
    Stå på! Vær frimodig! Eg velsignar deg midt i livet med stor L!!Masse likes;) Kjem til å følge deg !
    Stor og varm klem frå Sol

    1. Kjære Sol!
      Velkommen til bloggen og tusen, tusen takk for den nydelige kommentaren du la igjen. Jeg ble veldig rørt og utrolig takknemlig til Gud for hva jeg får stå oppi. Noen ganger når ting er tøft merker man ikke helt at man faktisk er til hjelp tross alle utfordringer og begrensninger, og da føles slike kommentarer himmelsendte hilsninger og det blir ord til styrke og oppmuntring. Er egentlig ganske ordløs, både fordi jeg ble litt satt ut av alt det gode du skrev og fordi hodet er tomt nå på slutten av dagen, men måtte bare gi et kort gjensvar til deg.
      Gud velsigne deg og alle du har kjær!
      Klem fra Cecilie

  4. Utrolig flott innlegg som traff meg, det er så lett å sammenlikne seg med andre og så få en kjip dag og slå seg i hodet med alle tankene om hva man ikke klarer, jeg har gjort det i mange år, Flott punkter og du skriver utrolig bra, det er du veldig flink til 🙂 ❤

    1. Vi har så lett for å tenke at hvis vi bare er litt mer lik andre så vil vi bli mer akspetert og likt… og noen ganger er det sant, men hvis det fører til at man mister seg selv så er det i det lange løp ikke verdt det…

      Veien til trygghet i seg selv, i forhold til eget liv og med egen hverdag er ofte kronglete og vanskelig, men de gangene skogen åpner seg opp og man kommer til slettelandskap, da merker man hvor verdt det det er og at man faktisk er kommet lenger. Jeg heier på deg!

      Takk for gode ord! Kjempeklem

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: