Den lille stjerna er viktig

De siste ukene har jeg mange ganger sittet og sett på Karlsvogna. Karlsvogna er ikke et stjernebilde, selv om vi ofte sier det. Den er et stjernemønster, som er del av et stjernebilde, nærmere bestemt Store Bjørn. Karlsvogna er vel den de fleste av oss kan kjenne igjen da den er ganske synlig og den består av de 7 stjernene i Store Bjørn som skinner klarest. Men, når jeg har kikket såpass som jeg har, har jeg oppdaget at det er en av stjernene som flere ganger har vært vanskelig å se, den som er siste del av hanka og første del av kurva- den mellomste stjernen. Noen ganger må jeg kikke skikkelig godt etter for å se den, for mens de andre skinner gjennom tynne skyer, blir denne borte. Den er egentlig ikke liten, men den ser liten ut med mine øyne, og den har en tendens til å forsvinne for meg. Men kikker jeg godt etter, og tar tiden til bruk, ser jeg den alltid.

Den ene kvelden jeg satt og kikket etter den lille stjernen gikk tankene videre til meg og deg og det å være sett. Jeg har ofte følelsen av å være liten og usynlig, og at det ikke er så mange som tar seg tid og krefter nok til å kikke etter meg til de ser meg. Har du følt det slik noen ganger? Kanskje nå? Hvis det, så vit at du er ikke den eneste som føler det slik, vi er flere. Så der satt jeg og kikket og kikket etter den lille stjernen, og der var den plutselig! Jeg smiler, blunker og tror du ikke den er borte igjen? Jeg kikker mer og plutselig ser jeg den igjen. Den skiller seg ikke like godt ut som de andre gjør, men den er der, og jeg ser den. Også det kan jeg kjenne meg godt igjen i. Andre skinner og stråler mer enn meg, de er mer fremtredende og de får mer oppmerksomhet og flere klapp på skuldra. De har et liv og en hverdag som gjør at de er mye mer synlig for andre enn hva jeg er og har. Jeg er mer gjemt bort og derfor må de som virkelig vil se meg, bruke ekstra tid og krefter for å klare det. Men som mange ikke bruker tid til å kikke etter den minste stjerna, er det mange mennesker som ikke bruker tid til å kikke etter de minste blant oss. Det er ikke alltid godt å oppleve dette, er det vel? Jeg synes hvertfall ikke.

Så der sitter jeg en sen kveld, kikker og tenker. Plutselig sukker jeg henvendt til Gud: «Jeg føler meg som den lille stjerna jeg»… Og jeg tenkte da på det å ikke så synlig, ikke så sett og ikke så lett etter. Den dagen var det ikke noe leit og trist over det, mer en tanke om at slik er det bare. Stor er overraskelsen når svaret kommer: «Du er som den stjerna jenta mi». Jeg ble litt forundret og lurte på hva Gud egentlig mente, for han mente jo ikke at jeg var liten og ubetydelig. Jeg vet jo at for han er jeg viktig, jeg er elsket, jeg er sett og jeg er verdifull. Hva mente han da?

«Har du tenkt på at den stjerna er bindeleddet?» er spørsmålet som litt etter kommer som svar på mitt stille spørsmål. Nei jeg har jo ikke det, og jeg kikker igjen. Den lille stjernen er den mellomste, det er den som binder sammen hanken og kurven, den er del av begge og samtidig som den gjør at to ting blir en. Den er faktisk ganske viktig og nødvendig…

Bindeleddet… Tankene som kommer videre er flere, men her er kort om to av dem.

Som mor er jeg bindeledd for mine barn på mange måter. Jeg har hovedansvar for å være deres bindeledd overfor samfunnet i mange ulike sammenhenger. Jeg har ansvar for å binde sammen teori og praksis i deres- og mitt- liv og å gjøre teorien nyttig og anvendelig. Jeg har ansvar for å formidle moral, etikk og leveregler og hjelpe dem både å kunne forstå og leve etter det. Jeg skal hjelpe dem å finne seg selv og egne evner og oppmuntre og styrke dem i disse tingene. For mine barn er jeg bindeledd i mange ulike fasonger og varianter. For dem personlig, for oss som familie og for dem overfor samfunnsinstituasjoner rundt oss

Som troende skal jeg være et bindeledd mellom himmel og jord. Mitt liv skal vise hvem jeg tror på til de som er rundt meg. Som korset går både oppover og utover, slik skal mitt fokus også være- på Gud og på andre mennesker. Ser jeg dette og ønsker dette, vil jeg bli bindeledd mellom himmel og jord. Og det er en ganske stor og egentlig skremmende tanke… «Skinner» mitt liv av Guds nåde, sannhet og kjærlighet og klarer jeg å leve et liv som ærer Gud?

Den lille stjerna som ikke alltid er like lett å få øye på er faktisk ganske viktig, og slik er det med oss også. Vi kan til tider føle oss små og litt oversette, men vi er alle viktige for noen. Alle har vi noe å bidra med som kan gjøre dagen og livet litt bedre, gladere og enklere for andre.

Jeg vet jeg har skrevet utrolig mye om det å bli sett og det å se andre på bloggen. Viktigheten av det blir bragt opp igjen mens jeg tenker på den lille stjerna. Vi har alle behov for å være sett og det gjør utrolig god å oppleve at man blir sett. Det at vi vet dette og kjenner følelsen (både den gode når vi blir sett  og den vonde når vi ikke blir) bør motivere oss til å gjør noe ekstra for at andre skal oppleve seg sett. Kanskje er det noen du kjenner som trenger å oppleve seg sett? Kanskje skulle du gi ekstra tid og innsats for å få noen som ikke er så synlige for alle til å oppleve at de er sett av hvertfall noen?

Den lille stjerna jeg nevnte har fått et navn! Den kalles Megrez av oss mennesker, men jeg har lurt på hva Gud kaller den for noe? For han gav jo navn til alle stjernene og jeg er ikke så sikker på at det navn Gud gav denne stjernen er det samme navnet vi mennesker har gitt den. Jeg har tenkt litt på det med navn også. Jeg har tidvis litt lett for å bruke negative ord og beskrivelser av meg selv, mens Gud på sin side bruker betegnelser på meg som ikke er i nærheten av hva jeg enkelte ganger føler og tenker. Gud kaller meg sitt barn, sin venn, sin dyrebare, sin elskede, sin tjener, sin utvalgte, sin øyensten og mye annet godt. Gud har gode navn for meg og om meg.

Som Gud vet hva navn den lille stjerna egentlig har, så vet han også hva ditt navn er. Selv om mennesker kanskje ikke bruker tid og krefter på å gjøre noe for å se deg, så vit at Gud ser deg. Akkurat som jeg har brukt tid på å kikke etter den lille stjerna på himmelen, så bruker Gud tid på å lete etter de som har kommet litt bort. Som jeg har kikket til jeg så stjerna igjen, slik fortsetter Gud å lete til han har funnet sine igjen. Om andre ikke ser deg og leter etter deg, så vit at det gjør Gud.

 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (Luk. 15:4-7)

For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» (Luk. 19:10)

8 thoughts on “Den lille stjerna er viktig

Add yours

    1. Tusen, tusen takk for den kommentaren!

      Du ser, jeg sliter veldig med hodet for tiden (sterk symptomøkning siste tiden) og føler alt av ord og setninger stokker seg. Har lurt på om det egentlig er vits i å skrive når formen er slik, for jeg opplever det selv som at jeg ikke får satt ordentlig ord på hva jeg tenker. Derfor gjorde det veldig godt at du skrev hva du gjorde!

      Kjempeklem med ønske og bønn om mange varme og styrkende hjerteklemmer for deg

  1. Som Sigrid skriver over her, dette var vakkert å lese. Og så avslutter du med teksten om den bortkomne sauen. Det passer så godt, det har alltid vært «min lignelse» helt fra barndommen av, den viser så tydelig hvordan Gud bryr seg om hver enkelt av oss.

    Ønsker deg en fortsatt velsignet god kveld!

    1. Takk!

      Gud er trofast i sin kjærlighet og leten etter oss!

      I dag ble det en god dag og god kveld, noe jeg er takknemlig for!
      Guds fred og velsignelse!

  2. En herlig historie. Og sånn er også Gud. Det som ofte kan bli oversett og skrotet av mennesker, kan være så viktig, så viktig for Herren. Men det er vanskelig for det som skinner mye her nede å skinne godt der oppe. Og vi er de som lengter etter den belønningen han gir sine ved å være sammen med Ham i det skjulte. Vi ønsker så sårt og bli sett av andre, men om vi blir oversett, så vet vi at Gud har en ekstra stor plass for oss i sitt hjerte. Og det er det viktigste.

    Takk Herren for at du rører med Cecilie nå. La dine Ånd strømme igjennom henne, over henne, la hennes indre boble over av glede og fred. For hun er sett og elsket av deg. Bless!

    1. Den herlighet Gud gir har en helt annen stråleglans enn hva denne verden gir fra seg. Og jeg velger Gud. Veien kan være ensom, men vi er aldri alene selv om det tidvis føles slik ut. Må vi bruke slike stunder til å trekke nærmere Jesus! Han vil trøste, lege og gladlig gi oss av seg og sitt.

      Gud velsigne deg og dine kjære broder!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: