Jeg har tenkt litt siste dagene fordi jeg holder på å tilpasse meg til ett nytt steg ned. Jupp, jeg er dårligere og jeg strever med å favne rundt tankene og følelsene som følger i kjølevannet, samtidig som jeg prøver å finne nye rutiner for å få dagene til å gå og fungere nogenlunde bra.... Fortsett lesing →
uhellige meg
Innimellom biter jeg hardt i tunga for å ikke si høyt hva som skriker inni tankene mine, jeg prøver så godt jeg kan å ikke si de ordene jeg vet vil rive ned og såre. Jeg har sååå lyst til å bare ta igjen og slenge med leppa, men jeg vet det vil gi en... Fortsett lesing →
Jeg står på utsiden og…
... noen ganger kikker jeg inn. Inn på de menneskene som lever livene sine innfor de mer aksepterte og godtatte rammene. Jeg ser mennesker som er glade og opprømte, de pakker og styrer på, den etterlengtede ferien nærmer seg fort og alt må være i orden. Jeg kikker inn, og selv om jeg ønsker denne... Fortsett lesing →
å komme til dekket bord
Jeg står omringet av fiender på alle kanter. I badekaret ligger en gutt som ikke ser poenget i at NÅ tar du ut proppen og kommer så jeg kan tørke deg. På kjøkkenet er en annen gutt travelt opptatt og jeg hører "mamma!". En "ja, kommer snart" hjelper ikke. Tålmod-o-meteret mitt nærmer seg bunnen når... Fortsett lesing →
Første jeg tenkte da jeg leste dette var WOW! Egentlig er det ikke ord til å beskrive hva som gikk gjennom tankene mens jeg leste. Er vi etterfølgere av Jesus utav sann kjærlighet og overgivelse, eller er vi del av menigheten pga selviske motiv og ønsker?
med Gud i hverdagen 