Kan man dø av ME?

Jeg sitter godt plassert på benken og følger med på størsten sin fotball-trening. Det er en av de dagene der jeg har mer enn nok med å bare få oss på trening, og det liker ikke minsten. Han er på meg om at vi skal sparke og at jeg kan jo bare stå. Stå? Det... Fortsett lesing →

men det er tomt for kyss

Gutten henger godt rundt halsen min og gir den varmeste og sterkeste klemmen han kan. Jeg løfter han opp i lufta og tar en sving før jeg igjen setter han ned på bakken. Han smiler stort og øynene glitrer til før han med det herligste glimt i øyet ser på meg og sier: Men det... Fortsett lesing →

Skjønne gamlemor

Det er dager jeg tenker at det eneste jeg er god til, er å fortsette å fortsette. Å ikke gi opp er noe jeg er blitt god til. Men de grå triste dagene når jeg føler det er det eneste jeg gjør bra, er det ingen god tanke. Og da er det så viktig å... Fortsett lesing →

alt til sin tid

Jeg har to gutter som er en smule utålmodige for tiden. Den ene er mest utålmodig med å åpne kalendergavene og den andre mer med julegavene. Det er ikke lett å se gavene henge på kalenderen og måtte vente hver eneste dag på å åpne ny (og i tillegg bare ha sin tur annen hver... Fortsett lesing →

kafebesøk i all hemmelighet

Torsdag ettermiddag hadde jeg et lite kafèbesøk i all hemmelighet. Nesten litt snikende, men lattermilde og glade, forsvinner den utvalgt og jeg fra mengden og setter oss inn i bilen for å setter kursen mot vår hemmelighet. Vi finner en grei parkering og i hopp og sprett er det inn døra hvor vi ser oss... Fortsett lesing →

Blogg på WordPress.com.

opp ↑