Den siste tiden har jeg følt at jeg er blitt mindre og mindre, mest fordi svakheten min er blitt tydeligere. Ikke svakhet som i mindre gode sider, men svakheten i kroppen. Det å føle seg svak er ikke godt, det er lite greit rett og slett. Jeg merker at bevegelsesradiusen min begrenses mer og mer... Fortsett lesing →
Glem ikke det viktigste…
Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
God sommer!
Da er den første nedtellingen vår ferdig. I dag var det siste skoledag og innen en time etter ferien var startet stod det julebrus og fulle isskåler på bordet. Softisen vi skulle hatt måtte byttes ut med is i boks siden en av guttene måtte være hjemme i dag (veldig kraftig reaksjon på myggstikk som... Fortsett lesing →
Når begrensningene blir synligere
Nå når ferien nærmer seg med stormskritt kom dette innlegget opp i tankene igjen. Det ble skrevet for en god måned siden og har ligget nesten ferdig. I dag er en av de dagene jeg kjenner på begrensninger, og da passet det seg å hente fram dette. Jeg kjenner at ferie er ikke bare kjekt,... Fortsett lesing →
Vel overstått? ~og~ God pinse!
Å arrangere og organisere 17.mai når man er senge-/sofaliggendes 18-20 timer i døgnet er en utfordring av de større. Onsdag trillet tårene bare med tanke på hva som måtte gjøres (og da snakker vi bare må av aller største nødvendighet). En ting jeg har funnet ut er at det er viktig med organisering og det... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 