Vel overstått? ~og~ God pinse!

Å arrangere og organisere 17.mai når man er senge-/sofaliggendes 18-20 timer i døgnet er en utfordring av de større. Onsdag trillet tårene bare med tanke på hva som måtte gjøres (og da snakker vi bare må av aller største nødvendighet). En ting jeg har funnet ut er at det er viktig med organisering og det er viktig å se gleden i det enkle.

Dette året hadde jeg fått guttene med på at vi ikke inviterer noen, og det ville kanskje bli en annerledes og kjekt 17.mai hvis vi var alene? For dèt har vi ikke vært før… Begge guttene gikk med på dette og vi avtalte enkel mat. Pølser i brød, og varmet i gryte! De skulle ha hver sin kake (som vanlig) og heldige meg som i to måneder har kikket på den 1/3 sjokoladekaka i frysen og tenkt at vi måtte spise den før den ble tørr men bare glemte den. Den lå der denne uken også og nå ble den tatt opp, laget enkel krem og smørt på før lassevis med dryss på toppen, ferdig! Minsten superfornøyd! Størstens bløtkake ble tryllet fram fra ferdigbunn og fylt med jordbærkrem og fikk sprøytet krem over utsiden, pynt? En neve blåbær og en neve bringebær oppå den hvite kremen og vips, 17.mai-bløtkake!

Jeg grua meg skikkelig til dagen, for å levere barn i kaos på morgenen og overleve tog og henting… trekk pusten dypt er det bare å tenke. Men jeg fikk levert dem, og jeg fikk se toget og jeg kom meg til hvor arrangementet skulle være og toget endte. Jeg var der i god tid og plasserte meg langt borte fra alle for da kunne jeg hvile før neste innsats. Om jeg ikke fungerte godt da toget kom, var jeg hvertfall tilstede. Så var vi så «Heldige» at regnet startet og gutta ville hjem.

Vel hjemme med bare en gutt da den andre stakk på besøk, er det mat. Og vi har sjokoladekake til mat (ja du leste riktig). Og siden jeg trengte hvile fikk gutten lov å spille litt ekstra på data. Etter en time på sofaen var jeg klar for ny runde og vi hadde dessert, pølser i brød (ja du leste riktig igjen) og så var det litt mer data og TV for gutten, mens jeg lå ved hans side i sofaen. Vi snakket om at selv om dette var annerledes var det også veldig koselig. Og egentlig var det greit å være inne når regnet ramlet ned på utsiden. Han smiler og er fornøyd. Hvem har vel sjokoladekake til mat og pølse i brød til dessert? Og i tillegg får skylle alt ned med julebrus? (familietradisjon, julebrus til bursdager, 17. mai og skoleslutt). Noen timer senere plukker vi storbror opp på busstoppet er været lettet og da er de sammen resten av kvelden mens jeg for det meste er på sofaen.

Jeg er ikke særlig god når de er i seng, men må tenke at det gikk tross alt bra og de var begge fornøyde med dagen. Tror det var mest mor som slapp noen tårer da hun tenkte på om det egentlig var vel overstått? Tårer for hva hun ikke kunne delta i,  for da hun ville at det skulle være fløyteforbud på 17.mai fordi søte småtasser blåste i dem bare 50 meter fra meg og ikke 200 som jeg syntes det skulle være, og jeg felte noen tårer da jeg måtte ligge i sofaen. Men smilet jeg så i det fornøyde ansiktet på minsten og begge guttenes tydelige «vi har hatt det kjekt» sier meg at det var vel overstått!

Jeg håper at du hadde en god dag også og at det var tid til kos og fellesskap mellom det som måtte gjøres?

Nå er det pinse som er i gang, i følge størsten er det kanskje 2 av 10 som vet hvorfor vi har pinse. Jeg er takknemlig til Gud som sendte oss Den Hellige Ånd og at vi aldri er alene. Vi vandrer med Gud i hjertet og vi trenger ikke streve selv for å klare alt, men kan vandre med visshet om at Gud er med og hjelper, styrker, trøster og former oss. Hos oss er guttene reist på menighetstur med tante og onkel, og jeg, jeg skal komme gjennom dagene. Sola skinner på utsiden og tvinger meg til å være mest mulig inne og boklesing, musikk og tv er uaktuelt pga formen. Litt lesing på data (noen minutter nå og da) og litt skriving (noen minutter nå og da) blir spredt utover dagene. Det er heldigvis ikke ofte jeg er så ille som dette og jeg har kommet gjennom enda dårligere perioder.

Ønsker deg en god pinse!

 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. (Fil. 1:9-11)