Hvorfor Gud ikke bare knipser med fingrene

I min utålmodighet og også fordi jeg p.t. ikke klarer å korrekturlese skikkelig, poster jeg bare dette nå. Den gode nyheten er at jeg har kunnet være oppe litt mer i dag og at jeg også har kunnet sitte opp et par av de timene jeg tidligere i uka lå. Det er ikke enkle dager når disse turene kommer, men jeg er også takknemlig for dem, for de minnet meg om hvor godt jeg ‘ til vanllig’ har det til tross for alle de begrensninger og utfordringer hverdagen er full av. Så håper jeg bedringen fortsetter også når jeg får guttene hjem igjen. MEN jeg er fortsatt ikke der at jeg har begynt å svare på kommentarer, jeg må la det ligge litt lenger. Det er vanskelig nok å forholde meg til eget hode, betraktelig tyngre å forholde seg til andres ord og tanker, men er takknemlig for de ord som legges igjen (og de leses alle). Ta godt vare på deg selv, du er dyrebar!

Vi ønsker at Gud skal knipse med fingrene og ta oss øyeblikkelig ut av problemer og vansker, men ofte opplever vi at det ikke er slik det er. Vi må derimot gå igjennom og ut av problemene. Hvorfor gjør Gud det slik når han har makt og kraft til å bare løfte oss ut av alt det vonde og tunge?

Gud ønsker at vi skal lære noe og derfor tar han oss ikke bare ut med en gang noe skjer. Han ønsker at hva vi opplever i livet skal bringe oss lærdom, visdom og innsikt, han ønsker at vi skal erfare han og hans godhet, nåde og kjærlighet også i hva som ikke er umiddelbart godt. Det er mye som koster og er tungt i nuet, men i et lengre perspektiv er det nyttig, godt og til rik velsignelse.

I hodet vet vi ofte at ingenting er umulig for Gud og i sin nåde tar Gud oss inn i tider der vi også kan erfare det. Gud vil ikke at vi bare skal vite med hodet, han vil vi skal efare gleden og styrken i å personlig oppleve at ingenting er umulig for ham. Så skal det sies og innrømmes at tiden mellom Guds løfte og Guds forløsning/forsørgelse kan være skikkelig tung og opprivende. Det er fordi vi blir tatt forbi oss selv og Gud strekker vår erfarte tro enda et hakk videre. Vi står nå på et sted der vi menneskelig sett er ute av stand til å ordne opp selv, samtidig som vi er tatt lengre enn hva vi tidligere har erfart. Å vandre svak og maktesløs i ukjent troslandsskap er ikke lett, men det viser oss hvor våre grenser for å tro Gud og hans løfter er og det gir Gud en unik mulighet til å lære oss mer, gi oss mer og ta oss enda litt videre.

Og nettopp den delen med at Gud hele tiden har mer for oss foran enn hva vi tidligere har erfart, bringer en forklaring på hvorfor prøvelser aldri blir borte fra våre liv. Samtidig gir det også en forklaring på hvorfor prøvelsene vi går inn i ser ut til å bare bli tyngre og vanskeligere med tiden. Det skal også sies at har man gått denne veien en stund, så er det mer skummelt å skulle vende tilbake til å skulle klare selv enn å gå videre inn i uvisshetens omstendigheter med visshet om at Gud er der og at han er mer enn nok. Selv om vi vet og lever dette, er veien, uroen og kampen mellom løftet og forløsningen likevel tung.

I disse tidene er det flere ting som skjer i oss

• vi opplever igjen at vi kommer til kort og at vi er i desperat behov av Gud
• vi klynger oss sterkere til Gud
• troen og karakteren vår renses gjennom at feile tanker, tradisjoner og annet som har holdt oss tilbake brennes bort
• vi står på valg, vil vi tro Gud og hans ord selv om alt annet i oss og rundt oss tilsier det motsatte?

Sier vi ja til å tro på tross av egne følelser og omstendigheter, kan vi være helt sikre på at Gud vil gjøre et mektig verk både i oss og for oss. Vi vil da komme styrket og dypere grunnfestet ut av vanskeligheter, vår tro vil skinne enda klarere og Guds herlighet vil stråle enda tydeligere gjennom våre liv. Vi går kanskje inn i de tunge og prøvsomme tidene med sukk, gråt og mismot, men vi kommer dansende og jublende ut av dem.

Hvis Gud ikke knipser med fingrene og tar deg ut av problemene du opplever, så er det fordi han vil ta deg gjennom dem. Og mens han tar deg igjennom, vil han plante noe nytt og dyrebart i ditt indre som bare kan komme gjennom ild og mørke. Det er faktisk Guds godhet og nåde som gjør at han ikke tar oss ut av mange ting, men heller gjennom dem. Opplever du tøffe tider, takk Gud for at han vil vise deg mer av hvem han er, takk Gud for at du skal få erfare hans nåde, kjærlighet og kraft på en spesiell måte som bare de i mørket og ilden kan oppleve, takk Gud for at han former sin karakter i deg og vit: Selv om du føler du går alene, er Gud alltid ved din side. Selv om du føler du ikke klarer et eneste skritt til, så vil du i Kristus ha den styrken du trenger, selv om du føler det bare blir mørkere og tyngre, så vit at det kommer alltid morgen etter natt, slik det kommer vår etter vinter. Uansett hva du opplever er Gud over alt og alle og ingenting er umulig for ham. Gled deg du som nå sørger og sliter, du vil se Herrens lys og herlighet stige opp over deg.

Relaterte poster:
Tro for tunge tider
Jeg takker for tilliten
Gyldne år fulle av nåde i forkledning