Hva er det normale kristenlivet?

Har noen fortalt deg hvordan det normale kristenlivet egentlig er? Eller har du bare hørt: «Kom til Jesus og alt vil bli bra?». Hvis det siste er hva du tror, er du på en reise som vil bringe stor sorg og dype skuffelser. For det er ikke sant at kristenlivet er fra høyde til høyde og at Gud skal mirakuløst fri deg fra all smerte og sorg, at han knipser med fingrene og at du aldri opplever motgang, at det er slutt på tvil og motløshet og alt annet vi kunne tenke oss å ikke måtte forholde oss til.

Kjemper du med tvil noen ganger? Det er normalt.
Det er tider der vi opplever at vi stiller spørsmålstegn med de ting vi alltid har trodd, og min venn, det er ikke alltid angrep fra djevelen. At vi begynner å stille spørsmål ved «vedtatte sannheter» kan være at den Hellige Ånd arbeider på innsiden din og vil ta deg videre. Endel av hva vi tror og tenker om kristenlivet og Gud er ikke basert på bibelen men på menneskelige tradisjoner og meninger. Vi vil oppleve tider der Guds Ånd tar tak i disse tingene og vil sette oss fri fra tradisjoner og religiøsitet. Om du opplever at det er ting du er i tvil om, så snakk med noen. Ikke trekk deg unna mennesker og forsamling, men søk inn i Guds Ord, be Gud om lys over den egentlige sannheten (og innsikt i hva som ikke er rett) og snakk med mennesker du stoler på som har gått veien med Gud i noen år mer enn deg. Tvil er ikke unormalt, og det kan faktisk fører til vekst og utvikling hvis du lar den dra deg inn i Guds ord og hvis du ønsker å vite Guds sannhet.

Kjemper du med motløshet noen ganger? Det er normalt.
Hvis noen har fortalt deg at det ikke er vanlig for kristne å kjempe med tvil, motløshet og annet, så vil jeg bare slå fast at det ikke er sant. Vi opplever alle tider der vi ikke vet ut eller inn og vi ikke vet om vi orker mer. Vi kjenner oss ikke dugendes til noe og vi lurer på om dette noen gang vil bli bedre. Det er som er viktig i forbindelse med motløshet er å innrømme at vi føler det slik og så velge å tro Guds ord om at han elsker oss, er nær oss og vil hjelpe oss. Motløshet er ikke fra Gud, men det er en vanlig følelse vi mennesker opplever. Det er viktig at vi ikke lar det feste seg og at vi ikke tar våre avgjørelser utfra følelsene. Vi må velge å se forbi tvil og motløshet og velge å tro Guds ord uansett hvordan vi føler oss.

Har du opplevd at Gud ikke gir tydelige svar på spørsmål? Det er vanlig.
Noen er av den formening at alt de spør Gud om skal de får klokkeklart svar på, men min erfaring er at vi ikke alltid gjør det. Jeg har hørt tydelig tiltale fra Gud i enkelte saker og andre ganger har jeg måtte velge utfra hva jeg opplever som riktig og i samsvar med Guds ord. Det viktigste er å tenke over motivene vi har for å velge som vi gjør, velger vi utfra lyster og personlige ønsker eller velger vi utfra hva som samstemmer med Guds ord og til det beste for både oss selv og andre? Vi vil alle velge feil, men har vi gjort det utfra edle hensikter og etter beste evne, skal vi ikke la dette trykke oss ned eller hindre oss fra å søke mer av Gud. Gud har sagt han vi lede oss, og han gjør det, men vi må lære å gjenkjenne alle de forksjellige måter han leder oss på, og noen av dem lærer vi bare gjennom erfaring. Det er verre å ikke velge enn å velge feil. Velger du feil har du hvertfall tatt et skritt videre og du kan be om tilgivelse og rette opp feilen, velger du ikke kommer du ikke videre. En ting som er viktig å huske er at vi gir oss selv tid før viktige avgjørelser tas. Ikke la andre presse deg til å svare nå eller i morgen hvis du vet at du trenger mer tid til å lese Guds ord, be, vente på svar og tenke.

Det er veldig mange andre sider av dette vi kunne tatt opp og snakket om, men jeg håper du forstår at fordi om du føler på motløshet, tvil, uro, manglende glede, uvitenhet, mindreverdsfølelse og mye annet, så er det ikke deg det er noe galt med- det er normalt. Mange av oss har vært gjennom både det ene og det andre av omstendigheter, tanker og følelser- det er normalt. Det er derimot viktig at vi bruker våre svakheter og tendenser til å unnvike ting som et redskap til å øke avhengigheten til Gud, i stede for at vi lar det trekke oss bort fra Herren. Det er veldig mye av hva vi ikke snakker særlig høyt som er normalt å oppleve, og uansett hva du sliter med her og nå- Gud elsker deg som du er, og Han ønsker å tilbringe tid sammen med deg- akkurat som du er her og nå.

Jeg ber om at du erfarer Guds grenseløse kjærlighet og hans dype og altomfattende nåde vasker over hjertets sår og leger og gjenoppretter det sønderbrutte og ihjelslåtte. Jeg ber at Guds fred får fylle tanker og sinn og at du erfarer at Guds ord og sannhet vinner fram og etterhvert kveler alle de usanne ord, løgner og tanker som prøver å fange deg inn. Du er dyrebar og høyt elsket, gi ikke opp, du vil se at Gud gjør mer i deg og vil ta deg mye lenger videre enn du noen gang trodde var mulig.

10 kommentarer om “Hva er det normale kristenlivet?

Legg til din

  1. Det gikk veldig mange år før jeg jeg tok inn over meg at dette er normale følelser og erfaringer i kristenlivet. Skulle ønske alle menigheter hadde hatt en bunke utskrifter av dette innlegget liggende til utdeling etter møtene, for det er ikke ofte denne siden tas med i forkynnelsen!

    Gud velsigne deg i din hverdag!

    1. «Vi» er nok ikke like flinke til å snakke sant om denne delen av (kristen)livet. Men tenk hvor mye enklere ting ville blitt for andre om vi gjorde det? Kanskje hadde noen kamper vært unngått og kanskje- for enkelte- hadde ikke troen lidt skipsbrudd…

      Takk for gode ord!
      Og kanskje er det en årsak til at jeg skriver dette (som enkelte andre ting) selv om det ikke er «vanlig»… Da jeg startet bloggen på Guds tiltale sa jeg meg villig til å dele både kamper, tap og seiere, både motgang og medgang, å være ærlig om hele livet… Vi trenger alle å vite at hva vi opplever ikke er særegent for oss.

      Alt godt til deg og dine også!
      Guds fred og velsignelse
      ~ Cecilie ~

  2. Hei! Det er godt å lese bloggen din. Kom tilfeldigvis over den. Mitt liv er full av prøvelser og jeg er så sliten nå. Jeg venter på at Gud skal hjelpe meg. Jeg ber og ber, og andre ber for meg, men det skjer ingenting. I skrivende stund er jeg på jobb, jeg klarer ikke konsentrere meg, gråten er i halsen, magen verker, jeg vil bare bort, hjem, legge meg under dyna, glemme livet som akkurat nå gjør så vondt, og som har gjort så vondt lenge. Er det noen som leser dett som vil be for meg? Jeg klarer snart ikke å be lenger. Gud vet hva det dreier seg om. Nå klarer jeg ikke mer! Jeg er prøvd nok, det vet alle som kjenner meg.

    1. Dyrebare Ragnhild,
      jeg blir ordentlig lei meg for din del. Jeg får vondt i magen fordi jeg vet veldig godt hvordan det er å være der du er nå. Jeg har hatt måneder og år der jeg tok fem minutter om gangen og jeg bare hadde lyst til å flytte ut i ei hule på vidda eller bli tatt hjem til Jesus. Livet er noen ganger mer enn tøft og det er bare vondt, tappende, leit og trist. Jeg forstår at du sliter og at det er vanskelig.

      Jeg vet også at holder du ut vil du se at det gryr av dag. Jeg vet at natten du er i er vanskelig, tung og mørk- men jeg vet at det vil komme en ny dag inn i ditt liv. Gud VIL la sitt lys skinne inn i ditt hjerte. Gud VIL gi styrke for den enkelte dag. Gud VIL utfri deg. Gud VIL være din redningsmann, din styrke, din trøster, din fred, din ektemann, din forsørger og ditt alt. Jeg forstår det ikke føles slik ut nå, men jeg vet Gud er der med deg.

      Kjære Gud,
      jeg ber for ditt dyrebare barn Ragnhild. Gud, du må trøste henne og bære henne. La henne få oppleve en «himmelklem» og at du er nær henne i denne stund. Jeg ber at ditt lys må skinne i hennes hjerte og at du gir henne styrke for minuttene og timene som er foran. Gud jeg ber din løsning og forløsning inn i hennes liv, må du med din gode Ånd skape en forandring av evig karakter. Må din kjærlighet fylle hennes hjerte og din fred hennes sinn, må din forsørgelse dekke hennes behov og din beskyttelse omslutte henne. Gud være henne nær på en følbar måte i denne tid, hun trenger deg, hun trenger den hjelp, kjærlighet, nåde og styrke som bare du kan gi. I Jesu navn, amen.

      Kjære Ragnhild,
      jeg vil løfte deg i bønn i dagene og ukene som er foran.
      Jeg oppfordrer deg til å ikke gi opp, til å fortsett å velge å stole på at Gud er nok (jeg sier ofte at han er mitt alt i alle ting, også i mitt ingenting). Jeg vet at du vil oppleve at det gryr av ny dag, hold ut litt lenger dyrebare søster.
      Kjempeklem fra Cecilie

      1. Takk Cecilie! Så godt å vite at du ber for meg og bryr deg om meg selv om du ikke kjenner meg! Nå gråter jeg av takknemmelighet!

        1. Og Gud må bare ta hensyn til at jeg er i en så dårlig forfatning at jeg ikke klarer få med meg vage svar, høre hans stemme, forstå av meg selv hvordan ting skal løses. Jeg klarer i dag ingenting! Jeg må ha løsningen i fanget, klart og tydelig, konkret og synlig! Jeg må ha skriften på veggen, faktiske mennesker, talt språk. 12 år er nok!

          1. Hei igjen!
            Selvfølgelig bryr jeg meg! Ikke bare er du et medmenneske som lider og sliter, du er søstera mi- om jeg ikke kjenner deg personlig så er jeg like vel glad i deg med Guds kjærlighet.

            Jeg kan forstå at du synes 12 år er nok, har selv ca samme antall tøffe år og av dem har 5-6 vært skikkelig beintøffe (stole på Gud for alt inkludert de neste 5 minutter, mat på bordet og nåde og styrke til å stå sterkt for syke barn m.m). Og jeg forstår at du trenger tydelige svar og tydelige tegn på medfølelse og omsorg. Skulle ønske jeg kunne gitt deg en real klem på ordentlig, ører som lytter og en skulder å lene deg på. Men en ting vet jeg, når jeg (med min hjerne) forstår at du trenger klar tiltale så vet jeg Gud også vet det, og ikke bare vet det, han aksepterer at det er slik. Jeg håper du forstår at dine sukk og dine tårer er ekte, dyptfølte hjertebønner som Gud hører og vil svare på? Du trenger ikke masse ord og velformulerte setninger, Gud ser sukkene og tårene og samler dem som verdifulle bønner og uttrykk for nød og tillit. Kansje skjer ikke ting som du tenker eller føler de burde skje, men jeg vet at Gud vil gripe inn og vende situasjoner for deg.

            Du er med meg hjerte, tanker og bønn i dagene og ukene som kommer og du er hjertelig velkommen til å maile meg også (mailadr. kan hentes gjennom en lenke du finner under hvem og hva i toppen)
            Kjempeklem til flotte og dyrebare du!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: