Manus er ferdig!

I går kveld klokken 22.35 trykket jeg send i mailprogrammet, trakk pusten dypt og tenkte: «Ferdig… jeg er ferdig». Det var siste gang jeg sendte over deler av et manus jeg har jobbet med siden desember i fjor. Jeg er ferdig, hele manus er skrevet. Jeg (av alle, er mine tanker) har skrevet et helt manus og har til og med fått det ferdig. Egentlig ganske fantastisk og utrolig med tanke på alt som har skjedd dette året.

Hold ‘an litt, tenker kanskje du, manus? Hva slags? Og nei, jeg har ikke skrevet bok for de som tenkte den tanken (beklager til de av dere som venter, kanskje senere), men jeg har skrevet manus til en 24-episoders lang adventskalender! Tenk det da! Jeg har skrevet hele handlingen… det er mange bokstaver det… og mange titalls (ehh noen hundre) timers arbeid… og jeg er ferdig (Sånn med forbehold om at det alltids kan komme nødvendige endringer). Om noen uker skal jeg holde et nytrykket eksemplar og smile stolt og synes det er veldig rart.

Fint, hodet mitt er litt alle veier nå, la meg si litt mer om prosjektet. Det er et helt unik prosjekt i norsk målestokk (og kanskje utenfor Norges grenser også?) da alt er basert på frivillige og dugnad. Jeg fikk forespørsel om å skrive manus, fra ingenting til full historie og alt. Vi er en gjeng som har kjent sterkt for å bidra i prosjektet som innebærer skriving, organisering, produksjon og formidling av en julekalender som formidler det kristne budskap på en mer riktig måte en vi er vante med å få servert. Og nei, dette er ikke forkynnelse. Hoveddelen av serien er knyttet opp til noen familier som vi følger i desember. Den ene familien har mistet mor i kreft og far og barn sliter med sorg og bearbeiding av dette på ulike måter. Vi har en fisefin og status- og fasadeopptatt mor som ikke ser sønnen, mens faren er stikk motsatt. Vi har vennskap og konflikter, sorg og glede og mye annet. Vi har humor og tårer og vel, kanskje det meste vi trenger for å fenge? Samtidig vil det være gjenkjennelig for både små og store. Oppi dette er det på finurlig vis knyttet til en egen del der vi på en lett, enkel og fortellende måte får vite litt mer om menneskene rundt Jesubarnet og om annet som hører sammen med julens budskap. Små drypp som noen ganger er rent opplysende og andre ganger kan gi en ettertanke eller to. Er du nysgjerrig kan du lese mer om Adventsmysteriet ved å trykke tittelen og følg gjerne facebook-siden også.

Jo da, jeg fikk i slutten av november spørsmål om jeg kunne tenke meg dette, og helt ærlig, jeg kunne ikke. Jeg visste det ville bli mye arbeid og jeg var egentlig ikke opp for det med helsa mi og alt annet vi stod i. Meeen… så var det den derre med lydighet da… for jeg kjente Gud sa at jeg skulle dette. Jeg tar en prat med guttene og de er helt med på dette (noe de måtte være siden jeg måtte bruke tid og krefter som vanligvis er deres på dette inni mellom). Og så er jeg så enkel i troen at når jeg vet Gud rekker meg noen sko som er femten nummer for store for meg (for jeg hadde jo aldri gjort noe i denne duren før), så vet jeg at det er egentlig bare en av to ting som vil skje. Gud vil enten la meg vokse veldig fort slik at skoene passer ellers så vil han la meg være liten og fylle «tomrommet» med seg selv. Og det er vel helst det siste som har skjedd, før jeg føler meg fortsatt like udugelig til å ha et så stort prosjekt og slik en stor oppgave på mine skuldre… Gud kaller ikke bare de dyktige, men han dyktiggjør alltid de han kaller.

Nå er jeg ferdig med min del, jeg hadde sagt ja til å skrive og det var det. Jeg har fått mulighet til å delta aktivt videre også, men både de og jeg vet at det kan jeg ikke pga helsa. Og selv om jeg trekker meg ut nå når øving med skuespillere og innspilling skal starte opp, tenk at jeg har fått ta del i noe som dette da? Jeg synes fortsatt alt er ganske så uvirkelig.

full konsentrasjon :)I helga kom plutselig den siste fortellerstemmen til meg, etter titalls timer med sukk til Gud og tanke-bønn (jeg tenker og ber om en annen). Da gikk det veldig fort å få ned de siste tingene jeg manglet, for jeg hadde jo det meste i hodet, manglet bare «stemmen» til å fortelle med. Og for de som tror at det er bare å fiske opp ett eller annet fra hodet og eller å la fantasien få fritt utløp kan kanskje bildet ved siden av si noe om at når jeg forbereder meg, og også under skriving, vil jeg ting skal være riktig. Da er det bøker, leksikon og annet i massevis som brukes for at ting skal være riktigst mulig. Så om ikke alle er enig i hva som kommer, jeg har gjort mitt beste for at ting skal være riktig. Det er noe som i mange år har vært viktig for meg, å innhente kunnskap om hva jeg skal skrive, mene og fortelle noe om- noe som også gjør seg gjeldende under forberedelse og skriving på bloggene også.

Nok om dette for denne gangen, kanskje får dere oppdateringer etter som prosjektet siger framover (og kanskje et bilde av meg som lukter på nytrykket manus 😉 ). Jeg venter med spenning på at promoen skal bli ferdig (utrolig flotte bilder og klipp!) og er også ydmyk og takknemlig i forhold til alle de gode, dyktige og ivrige menneskene vi har fått med på laget. Så, om noen synes jeg har vært litt rar i toppen det siste halvåret eller lurt på hvorfor jeg tidvis forsvinner, så er det både fordi vi fikk en hard tid med sykdom og annet og det er fordi jeg har skrevet mer enn normalt. Tenk det, jeg har skrevet et manus! Og ikke bare det, det er ferdig! Jippi!!!

18 kommentarer om “Manus er ferdig!

Legg til din

    1. Veldig spennende!
      Jeg har tro for at det vil hjelpe mennesker både i forhold til «vanlig hverdag» og i forhold til tro.
      Klem til gode du 🙂

  1. Gratulerer! Dette er et storslått prosjekt jeg gleder meg til å se når det blir ferdig og vises på en eller annen kanal.
    Dere har stått på, jeg regner med at dere alle ser frem til å se det ferdig. Men nå har du gitt stafettpinnen videre!

    1. Takk!
      Ja det er ikke akkurat småtteri som er startet, og ordentlig skal det gjøres!
      Det blir spennende å følge arbeidet videre utover høsten og vinteren- og selvsagt se resultatet om litt over ett års tid (hvis jeg tør det da 😉 )! Men er også takknemlig for at min del er over, trenger nok tiden og kreftene til annet fremover.

  2. Gratulerer så mye, så utrolig spennende 🙂 Jeg skal virkelig følge dette på facebook 🙂

    1. Takk for det!
      Kjenner jeg er glad for at min del er ferdig og at jeg kan følge den videre prosessen fra sidelinjen! Men det er et utrolig spennende prosjekt!

    1. Utrolig spennende og utfordrende!

      Æra får gå videre til Gud, hadde aldri gått uten hans hjelp gjennom inspirasjon, idèer og styrke!

      Og når det gjelder å gå Guds vei… det kan mange ganger virke lettere å ikke gjøre det, men jeg har erfart at det er det beste sted å være og at vi alltid vil få hva vi trenger for å gå der. For min del virker det mye skumlere ut å skulle gå tilbake og måtte klare selv enn å gå fram i uvissa og vite at Gud er der og at han er mer enn nok.

      Håper du har det godt og at den nye hverdagen er givende og inspirerende! Klem til flotte og gode du! 🙂

      1. Ja, må huske å takke Gud for gavene hans.
        Og ja, det er så mye lettere å gå Guds vei, egentlig, det er bare at med første øyekast så ser den så mye vanskeligere ut, selv om det egentlig er uten Guds vei det er vanskelig.

        KLEM!

    1. Det er spennende ja!
      -og jeg også gleder meg til å se etter som mer og mer kommer på plass! (gledegruer meg er vel mer rett, for jeg lurer jo på om jeg har gjort «godt nok»)

  3. Wow, dette er stort! Stolt nå!

    Mulig jeg overså det da jeg leste, så jeg spør likevel: Blir dette utgitt som bok eller er det kun skuespillet som blir presentert for publikum?

    Det må gi en utrolig lettelse å ha gjennomført dette prosjektet, det er jo ikke småtterier. Så deilig å kunne fordype seg i det og gjøre noe som sendes ut og ikke bare er familieinternt. Jeg heier på deg! Glad nå.

    1. Det er stort, skummelt og spennende- og jeg er stolt over å ha klart det.
      Samtidig så synes jeg det er blitt bra, og det er jeg både stolt og forundret over 😉

      Det ligger ikke konkrete bokplaner på bordet enda, akkurat nå er jeg mest glad og lettet for at min del er over. Men jeg har allerede tygget på tanken endel, så kanskje jeg plutselig begynner å arbeide med å omarbeide manus til bok i løpet av vinteren? Jeg har egentlig lyst til det, men det var de kreftene, om de vil være med på laget eller ikke…

      Tusen takk for oppmuntring, støtte og delt glede! Betyr mye!

      Og gratulere med attpåk(l)att!!!
      Du bragte fram mange smil hos meg med den!
      Må dere kose dere godt, både tobeinte og firbeint!
      Kjempeklem 🙂

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: