Mange av oss som har måtte forholde oss til kronisk sykdom over flere år har mange ganger opplevd at det kommer mennesker med forstå-seg-på-holdning og god mine. Ordene deres kan sånn sett være greie nok, men det er en tone og holdning over det hele som gjør situasjonene trykkende og negative. Hva gjør vi egentlig når «Jobs gode venner» kommer på besøk?
La meg først kort forklare hvem «Jobs venner» er. I Bibelen er det en bok som heter Jobs bok. Denne forteller om en rettferdig mann som utsettes for enorme tap, prøvelser og lidelser og i alt hva som skjer er han trofast mot Gud (selv om det kommer noen sterke verbale uttrykk). Denne mannen får besøk og støtte av noen nære venner. De deler først sorgen med Job, men når litt tid er gått begynner de å kjenne på behovet for å forklare motgangen og prøvelsene med at det må være Job det er «noe galt» med. De godtar ikke Jobs ord som sanne og de er heller ikke videre i kontakt med Guds hjerte og mening om saken. De blir til belastning og ekstra byrde for Job, i stede for oppmuntrere, støttespillere og medvandrere som de skulle vært. De mennesker som mener de vil oss godt men som legger stein på en allerede tung byrde er Jobs venner.
For det første kan vi slå fast at det sjeldent hjelper å diskutere med dem. De har som oftest gjort seg opp en mening om hva som er saken og bakgrunnen for det hele før de kommer. Det går an å prøve å si noen ord som forklaring, men merker du at det ikke oppfattes, er det bedre å la være å snakke om det og heller legge dem i Guds hender. Om vi ikke kan få mennesker til å forstå situasjonen, kan Gud. Gud er den som må røre ved deres hjerter.
For det andre må vi bevare våre hjerter rene. Vi kan bli frustrerte og irriterte over de holdninger, ord og meninger vi møter, men vi må huske å bevare vårt hjerte rent. Kjenner du at det er uting som begynner å surre i tanker og at negative ting kommer fra hjertet, så omvend deg og be Gud om hjelp. Gud vil gi nåde og hjelp til å bekjempe bitterhet, frustrasjon, sinne og annet.
For det tredje, ikke la det frarøve deg hva Gud har sagt om din situasjon. Du har kanskje litt innsikt i hvorfor Gud lar deg stå i en slik hverdag? Du har kanskje opplevelser der hva du er i har bragt deg mennesker, situasjoner og annet som er blitt til velsignelse og hjelp? Om andre mener du er på feil vei, mens du selv vet i hjertet at du er hvor du skal være, ikke la deres ord få rokke ved din tro og ditt standpunkt.
For det fjerde, vit at Gud elsker deg! Mennesker liker ikke alltid å omgås andre med skavanker og begrensninger, det minner dem om egen svakhet og om at de selv i bunn og grunn ønsker å ha det enkelt, lett og bare godt. Det er en snever forståelse av hva som er Guds hensikt med menneskenes tid på jord. Mange vil ha himmel på jord og alt vondt bort, de ser ikke at Gud kan og vil vende hva vi opplever til noe godt. Men husk at Gud elsker deg og er der med deg i din hverdag. Du er dyrebar for han og hva du opplever vil Gud vende til noe godt.
For det femte– og siste punkt for denne gang- Gud heiste en gang ned en duk foran Peter med forskjellige ting. Peter lærte av opplevelsen at hva Gud kaller rent skal ikke mennesker kalle urent. Om andre mener du er undertrykt av djevelen, bundet i sjelen, har deg selv å takke for problemene og mye annet rart, så er det ditt hjerte innfor Gud som teller. Vet du at du vil Guds vei og vilje uansett og at du ikke har uoppgjort synd i livet, så la ikke andre kalle ditt liv «dårlig og unyttig». For Gud er du et redskap til å nå mennesker andre ikke kan nå, for Gud er du hellig, ren og rettferdig.
La ikke mennesker bestemme hvordan du ser på din egen sykdom og hverdag, la Gud og hans ord, nåde og kjærlighet være det avgjørende. Du er elsket, ønsket, verdsatt og viktig som du er og med det livet og den hverdagen du har.
med Gud i hverdagen 
Klem tilbake! 🙂
Ja her er vi nok uenige. Jeg deler ikke det kristne verdensbildet med syndefall, djevler og demoner og heller ikke noen skapende guddom. Jeg anser dette som forestillinger fra en tid der man ikke visste bedre. Da man f.eks ikke visste at sykdom, død og lidelse for alle arter (og ikke bare mennesket) alltid har vært her. Og at årsken til sykdom skyldes helt naturlige prosesser og biologiske betingelser som er en naturlig følge av utviklingen av liv (evolusjon), av de reneste tilfeldigheter og av egne (dårlige) valg. Jeg aksepterer ganske enkelt ikke det kristne verdensbilde og de kristne dogmer.
Så da gjelder det å være enige om å være uenige!
Når det gjelder det med frie valg så virker vi mer enige. Jeg har også måttet akseptere og tilgi meg selv for dårlige valg fordi jeg f.eks ikke visste bedre den gang da, eller at jeg av omstendigheter ble styrt til å velge som jeg gjorde. I det hele tatt er jeg opptatt av det med å tilgi seg selv. Det er en viktig egenskap ved et menneske og jeg tror man lettere tilgir andre om man lett tilgir seg selv.
Noen har sagt at de eneste virkelige feilene vi gjør er dem vi ikke lærer noe av. Førstegangsfeil kan betraktes som en form for nødvendig læring. Gjentar vi feilen en gang til er det en reell feil.
Hei igjen!
Jeg visste jo vi var veldig uenige allerede før jeg skrev svaret (og egentlig før hele innlegget også 😉 ), men om vi er uenige så skal du ha et reflektert og ordentlig svar fordi om (derfor jeg valgte å utsette til hodet var litt mer på plass)- som du sier, enige om å være uenige. Det er jo i disse tingene- uenigheten- vi finner muligheten til å prøve våre meninger og oppfatninger mot andres forståelse og mening.
Jeg er helt enig i at det å tilgi seg selv er viktig, og jeg tror mange problemer enten forsterkes eller ikke løses fordi man bærer på fornektelse og/eller fordømmelse. Og kanskje er det slik at vi ikke kan tilgi andre på ordentlig (dvs legge ALT helt bak) hvis ikke vi kan tilgi oss selv? Det er vanskelig å være raus med seg selv, men jammen med ikke enkelt i forhold til andre heller… Der tenker jeg ofte på hva Bibelen sier: Vi skal elske andre som vi elsker oss selv (dvs vi må ha selvrespekt mm) og dette er gjeldende i forhold til tilgivelse også (mener nå jeg).
Og det siste du sier er jeg helt enig i, de virkelige feilene er de vi ikke lærer av… de andre er kanskje oftere steg i en prosess av modning, utvikling og læring som innebærer vi lærer mens vi går.
Ønsker deg en flott dag og ei givende helg!
Alt godt ønskes!
Helgeklem her sørenifra er herved sendt din vei! 🙂
Hvis det finnes mennesker i vårt land som i år 2013 mener sykdom skyldes at man er «undertrykt av djevelen» finner jeg skremmende og et uttrykk for religiøst hysteri.
Vitenskap har brakt oss langt i å forstå at årsaker til sykdom skyldes naturlige faktorer, og vi har idag et bilde av disse tingene som avviker sterkt fra det man i tidligere tider trodde på (ånder, skjebnen, synd etc). For eksempel: Mange sykdommer skyldes svekkelse av immunforsvaret som igjen skyldes f.eks bakterier eller virus, kosthold, manglende mosjon eller rett og slett livsbelastninger. Samt en hel rekke andre naturlige årsaksfaktorer.
Men i tillegg er det alltid et element av tilfeldighet ute og går. Nytt eksempel: En storrøyker lever i 80 år og får aldri lungekreft, mens en som knapt har rørt en sigarett får lungekreft og dør.
Dette bør lære oss at vi ikke så lett legger skylden på oss selv for sykdom. Når det gjelder lidelser forøvrig foruten sykdom så ligger ofte årsakene i omstendigheter utenfor vår kontroll. Og bebreider man seg selv for dårlige valg så må man gjerne gjøre det, men da helst huske at vi kanskje ikke har så stor grad av fri vilje når det kommer til stykke. Jeg har selv ved flere anledninger måtte si til meg selv i ettertid at «Jeg visste jo ikke bedre den gang».
Vel så interessant som årsaker til lidelse og motgang, er å se hvordan vi takler det. Her er vi mennesker svært forskjellige fra hverandre.
Heisann kjære deg!
Har ikke oversett kommentaren, men har ventet (og håpet) på at hodet skulle roe seg litt slik at jeg hadde ro til å skrive. Kommentaren er så innholdsrik at jeg synes den fortjener et godt, og ikke bare fortkort, svar.
Sitter midt i siste innspurt på et større prosjekt og er litt tunnellsporet nå så jeg kan bli ferdig. Er tilbake med svar når jeg har tastet siste punktum og forhåpentligvis trykket send for siste gang.
Til da ønskes alt godt 🙂 (ja og selvsagt etter det også, har jo ikke tenkt å ta motet og livsgnisten fra deg eller andre med svaret som kommer 😉 )
Hei igjen!
Ja her skal jeg prøve å holde tunga rett i munnen, for det er et viktig men sårt tema for mange. Jeg tror faktisk at mennesker kan være undertrykte og at demoner kan gjøre mennesker syke og «gale». Det er mange ting mellom himmel og jord vi ikke kan forklare eller lege og gjennopprette gjennom viten og kunnskap.
MEN: Jeg tror ikke at det alltid er demoner og personlig synd slik mange sterkt hevder all sykdom er. Jeg tror derimot at synd er årsak til all sykdom. Men da på grunnlag av at siden synden slapp inn i verden (jf syndefallet) er verden under hva Bibelen kaller det forgjengelige, og det forgjengelige har alltid i seg elementer av forråtnelse og nedgang… Det er bragt vondt inn og dette vonde sprer seg om man vil eller ikke, og vi kan ikke alltid styre alt som kommer vår vei da det rammer til dels blindt.
Og som du sier, vi håndterer lidelse, motgang og annet svært forskjellig. Vondt er det i verden, slik er det nå en gang, så jeg mener at vi må heller læres opp til å takle det og kunne finne godt i det tunge, i stede for å skulle finne årsaker som mange ganger ikke er der.
«Jeg visste ikke bedre», har jeg selv også måtte ta til takke med flere ganger. Og «jeg gjorde mitt beste utfra den dag/den tiden». Vi kan ikke vite alt, og det er en avansert øvelse å falle til ro med egen tilkortkommenhet. Så er det nettopp elementet av at vi modnes og læres etter som årene går- og da er det alltid ting vi må slippe fordi de hører fortiden til. Og den frie viljen holder innen endel ting, men er vi egentlig helt frie? Vi kan til dels avgjøre hvordan vi håndterer hva vi møter i livet, men vi kan ikke alltid (heller sjeldent) styre hva vi møter… Det er egentlig et interessant tema som kanskje egentlig ikke har endelig svar?
Fine ord og tanker igjen fra deg, Cecilie. Den siste setningen skulle jeg ønske alle fikk erfare.
Vi deler nok mange meninger vi, tror jeg forssatt. Vi sier det bare på hver vår måte. 😉
Fine og smilende dager til deg og ditt.
Vi er nok enige om en del ting vi to ja, og heldigvis kan vi få si det på vår egne spesielle og unike måte! Smilte litt da jeg leste hos deg litt tidligere, for det minnet meg om noen av ordene her; Vi velger selv å bevare det gode og gjøre godt eller som du sa, la ikke andre ta smilet fra deg.
🙂 😀 🙂
Hei Cecilie! Det er en stund siden sist jeg var innom bloggen din, men her har du meg igjen. Og her er alt like vakkert!
Jobs venner er selvgode, det er helt sikkert. Selv tenker jeg sånn om alvorlig sykdom at det er en prøvelse. Og om Gud slik finner deg verdig til å bli prøvd så avkrever det respekt.
Stå på! Vi blir rettferdiggjorte ved tro og ikke ved lykke.
Alltid kjekt med besøk fra gamle kjenninger!
Og takk for gode ord.
Sykdom kan nok ha mange ulike opphav, men de av dem vi «ikke kan noe for» skal vi omtale med forsiktighet og behandle mennesket bak med respekt og kjærlighet- og vi skal hvertfall ikke bruke sykdom og lidelser til å trekke Gud og hans nåde og godhet i tvil. Gudsfrykten er ikke så sterk i oss og blant oss som den burde være…
Ja, Takk Gud for at nåden holder og at det er ved tro og ikke heldige utfall- eller kortvarig lykke- vi lever. Alt godt ønskes deg.
Like så! 🙂 Alt godt.
Lykkes vi,så er det i kraft av vår naturlige styrke eller sosiale evne. Og om vi slik var sterke og mektige så kunne vi jo ikke tro. La oss, med Paulus, rose oss av vår svakhet – Gud gitt.
Å se på seg selv med Jesus briller
Helt enig med deg!
Men må ærlig innrømme at jeg mange ganger synes det skulle være enklere enn det er… men så vet jeg sannelig ikke om jeg ville trodd fullt og helt på hva Gud viste meg heller da…
Kjempeklem til flotte og dyrebare du 🙂