Kom over et sitat av Matthew Henry igjen og det er virkelig verd å bringe videre
“Extraordinary afflictions are not always the punishment of extraordinary sins, but sometimes the trial of extraordinary graces. Sanctified afflictions are spiritual promotions.” -Matthew Henry
Ofte glemmer vi at i prøvelser og lidelser ligger den en spesiell nåde tilgjengelig for oss. Gjennom at vi er tatt forbi oss selv, er vi mer i stand til å lene oss på Gud, til å motta hans kjærlighet og nåde og til å bevege oss i hans kraft og visdom. Når vi ikke klarer selv, kan vi slippe Gud mer til. Når vi tømmes for oss selv, kan Gud få mer plass.
Jeg har skrevet det flere ganger tidligere, jeg har vondt av dem som klarer alt selv… stakkars folk, de som tror de ikke trenger Gud… de får ikke oppleve å fylles med den fred, det håp, den styrke, den visdom, den glede, den kraft som vi kun kan få fra Herren.
Gud helbreder ikke de friske, men de syke.
Gud trøster ikke de glade, men de sørgende.
Gud styrker ikke den sterke, men den svake.
Gud tilgir ikke den perfekte, men den angrende.
Gud hjelper den som innser at han/hun trenger hjelp
Gud gir nåde til de svake, hjelpeløse, motløse, ydmyke, utslåtte, ensomme, de som erkjenner egen fattigdom og innser at hos Herren er en rikdom å få som verden aldri kan bringe.
Å oppleve tider der vi ikke klarer selv slik vi gjerne vil, er nødvendigvis ikke en straff, det er en skjult velsignelse- vi settes i en posisjon der vi på en spesiell måte får oppleve å fylles og bæres av Herrens nåde.
***
Dagens kalenderluke og oppfordring er her
med Gud i hverdagen 
Viktige sannheter som kun kan tilegnes gjennom erfaring. Godt skrevet innlegg og et omsorgsfullt kommentarsvar.
Gud velsigne både deg og Tanita-Lovise!
Takk igjen for ord du deler..! Til virkelig nytte i dag.. Jeg er så sliten og lei og makter ikke annet enn å holde senga enn så lenge. Kroppen min føles tung. Alt pga forventninger, stress, mer forventninger og mange tanker som surrer i hodet. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av dette uten å gå på tryne. Jeg er så veldig lei og kjenner at angsten tar skikkelig tak til tider.. Jeg føler meg så maktesløs og liten, fryktelig liten. Boken «veiledning til fred» (av Rosenius) ligger på nattbordet, sammen med sangboken og Bibelen. Jeg tror jeg må gi meg selv over til Gud.. Enkelte ganger tenker jeg at jeg vil klare det selv, jeg ordner opp selv, men i dag er jeg tom for all energi.. Jeg skulle egentlig på jobb i dag, men kroppen så nei og ga meg influensa lignende symptomer, men egentlig er det angsten som tok skikkelig tak.. Uff, beklager at jeg bare pøser ut med mitt, men ja jeg bare hadde behov for det akkurat nå.. klem til deg og takk skal du ha!!
Hei Tanita-Lovise,
så BRA du følte du kunne tømme hjertet litt her! Noen ganger trenger vi å få ut litt til noen vi tror forstår, og jeg er glad du kjente deg fri til å lette litt på trykket her.
Vi er inne i ei tid som for mange betyr ekstra byrder… det er så mye forventninger og krav som flyr rundt oss. Ofte blir de ikke sagt, men det gjør det endel ganger tyngre å forholde seg til dem… Det er ikke lett å finne balanse mellom egne muligheter og andres forventninger, og samtidig skal vi forholde oss til den kommersialiseringen av jula som blåses over oss fra alle kanter… tenk om vi kunne fokusere på det viktige, fellesskap, fred, vennskap, tilhørighet… og ikke alt det ytre.
Vi trenger alle å til stadighet gi oss over til Gud, men jeg må ærlig innrømme at jeg tror det skal mere til for at vi står støtt på beina. Ikke misforstå meg nå, Gud kan hjelpe med alt, men ofte så er det en kombinasjon av hvordan vi pleier eget indre liv, både psykisk og åndelig, vår omgang med andre mennesker og hjelp fra en tredjepart med å nøste opp i ting vi bærer med oss. Det er liksom ikke bare så enkelt som å lese 15 minutter hver dag, be 10 minutter og synge 5 minutter… hadde det vært så enkelt hadde vi klart det selv, men vi trenger nok å innse at vi alle trenger både andre- og Gud… men i de tilfeller mennesker ikke vil eller klarer å stille opp for oss, vet jeg at Gud øser en spesiell nåde, fred, styrke og hjelp over våre liv.
Jeg ber om at ditt indre fylles med fred som bare Gud kan gi og at du skal oppleve på en spesiell måte at du er elsket og akseptert. DU er dyrebar og Gud ser din sak- og jeg ber om at mennesker også kan se forbi fasaden og gi deg overflod av omsorgsfull støtte og håpfylte ord.
Ta så godt vare på deg selv som du klarer, du er viktig.
Kjempeklem fra Cecilie