Den håpefulle tomheten

Jeg holdt på å skrive den nådeløse tomheten som overskrift, men endret det da fingrene traff tastaturet. Og det er fordi vi kan fylle tomheten med håp.

Indre tomhet er noe de fleste av oss prøver å unngå. Vi fyller dagene opp med gjøremål og vi inntar filmer, serier, bøker og annet for å unngå å kjenne på den tomhet som tidvis råder inni oss. Hvorfor? Fordi det er så utrolig vondt og sårt, og vi prøver å skjerme oss fra smerten tomheten bringer. Vi unngår følelsene av motløshet og håpløshet, av ensomhet og utenforskap, av mislykkethet og fall, vi prøver i det lengste å unngå å kjenne på at livet tidvis er slik og at det er disse følelsene som styrer vårt indre.

Tomheten kan være særdeles ødeleggende, men den trenger ikke være det, den kan også være et sted der håpet får vokse. Jeg vet det høres rart ut, men med Gud er det faktisk mulig. Vi kan la tomheten i vårt indre bli det åpne rom han trenger for å fylle oss med nåde, kjærlighet, styrke og fred. Vår indre fattigdom, vår indre tomhet er et perfekt sted for Gud å møte oss, nettopp fordi vi ikke vil kjempe imot ham. Vi vil ikke sloss mot det gode eller mot å bli elsket når det er det eneste vi ønsker.

Ordene om at «alt er tomhet» er kjente for mange, vi leser dem i forkynneren og det er ganske mye som beskrives som tomhet. Og det er det, det meste gode kan faktisk øke tomheten i vårt indre, hvis- og jeg sier hvis- vi ikke har dekket det dypeste behovet vi har først- kontakt og nærhet med vår skaper og Far. Om vi er på avstand fra Far, kan mye gi kort tilfredsstillelse, men det fyller aldri den tomheten som er gjemt dypest i våre hjerter, den tomheten er det kun Gud som kan fylle. Og det er fordi vi er skapt for fellesskap med Gud, kun den nåde og kjærlighet som kommer ovenfra kan fylle våre dypeste og mest intime behov for aksept, kjærlighet og tilhørighet.

Valget er vårt, vi kan fortsette å bedøve den indre tomheten med filmer, bøker, aktiviteter og annet, eller vi kan sette oss ned og bare gi det hele og oss selv over til Gud. Gud, jeg trenger deg. Dette er for mye, dette er vondt, jeg trenger deg og din nåde og kjærlighet.

Velger vi å erkjenne vår egen indre fattigdom og ikke prøve å bedøve tomheten bort, kan den indre tomhet vi kjenner på bli det sted hvor Gud møter oss med nåde og barmhjertighet, omslutter oss med fred og kjærlighet, fyller oss med styrke og følelse av fellesskap og fører oss ut i frihet og glede.

De hjelpeløse og fattige leter forgjeves etter vann, tungen tørker ut av tørst. Jeg er Herren, jeg skal svare dem, jeg er Israels Gud, jeg skal ikke forlate dem. Jeg åpner elver på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørken til innsjø og tørt land til oppkomme. Jeg planter sedrer i ørkenen, akasie, myrt og oliventrær. Jeg setter sypress i ødemarken sammen med gran og buksbom så de kan se og vite, legge merke til og sammen forstå at Herrens hånd har gjort det, og at Israels Hellige har skapt det.
(Jes. 41:17-20)

***
Dagens kalenderluke- og gave

 

 

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: