Hvordan gi nyttig hjelp?

Før dagens innlegg startes så en liten anbefaling. P3 har en radio-dokumentar kalt statist i livet. Det er utrolig mye nyttig lesestoff  for dem som ønsker å finne litt mer ut om ME. Anbefaler også å kikke på kommentarer som er lagt inn. De- og den personlige historien som deles- viser at ME er noe helt annet enn hva mange tror og at sykdommen er mer invalidiserende enn hva allminnelig oppfatning er.

De fleste av oss ønsker å kunne hjelpe andre, men det er ikke alltid så lett å vite hvordan man kan hjelpe best mulig. Hva er egentlig god og nyttig hjelp? For noe som er ment som hjelp, kan faktisk oppleves som en byrde i stede for. Så her er noen få enkle tips som kanskje kan hjelpe deg ut og jeg tror de skulle passe i forhold til de fleste tunge livssituasjoner, om det er mennesker som lever med kronisk sykdom selv (som jeg gjør), om det er å hjelpe en omsorgsperson/hjelper (frisk person med nære som er kronisk/livstruende syke, har eldre pleietrengende foreldre eller barn med spesielle behov osv), mennesker som opplever plutselige endringer som sorg, skilsmisser, ulykker og annet.

Viktigst er at vi alle trenger å være sett, å få vite at vi er sett og at du innimellom også har tid til alle våre slitne tanker og frustrasjoner, vår tvil og smerte, våre gleder og sorger. Men utenom det kan du også lette hverdagens byrder for oss på mange andre måter.Hva jeg nevner er ikke en utfyllende liste, men ment som en liten hjelp til å finne mulige gode, nyttige og effektive måter å gi praktisk hjelp på. Er du nærme på mennesker som lever oppi tunge livssituasjoner, kan det være nyttig for deg å sette deg ned å spørre hvordan du kan hjelpe best mulig. Vi er alle forskjellige- både hjelpere og de som trenger å motta hjelp. I så tilfelle, tenker jeg at du kan få tips til hva du kan spørre om i punktene under.

1. Vær konkret
Jeg har opplevd å få spørsmålet «trenger du hjelp til noe?» mange ganger. Problemet med et slikt spørsmål er flere. Bl.a. at jeg vet ikke om du tenker på en stor oppgave eller en liten. Jeg vet jo godt at jeg trenger hjelp, men hva jeg trenger mest hjelp til, det vet jeg ikke alltid. Ofte er jeg også så sliten at jeg ikke har krefter til å finne det ut heller, verken hva du mener eller hva jeg helst skulle hatt hjelp til. Så da blir dessverre svaret ofte nei.

Mange av de som lever i de situasjoner jeg nevnte over er ofte så slitne eller nedtrykte at de ikke vet hva de skal svare og ikke har de krefter til å finne det ut heller. Så hvis du ønsker å hjelpe oss og tar en telefon eller sender en melding for å spørre, så er det veldig nyttig om du er konkret.  Eks på dette er: Kan jeg komme å vaske gulvene for deg? Kan jeg komme å vaske og støvsuge bilen din? Skal jeg skuffe snø/klippe gresset/hekken for deg? Skal jeg skifte på sengene for deg og vaske det skitne i samme slengen?

Og har du lovet å hjelpe med noe litt senere er det viktig at du tar kontakt og ordner tid for det selv. Ikke sitt og vent på at vi skal gjøre det. Det er ikke fordi vi ikke vil, men det er ofte for krevende for oss å må bruke krefter på å minne andre om deres lovnader.

2. Hvis du vet du skal på butikken/-er
Det er ikke uvanlig at man er avgårde og handler og kanskje har du fått i tankene noen som kanskje trengte litt hjelp og så spør du: Skal jeg handle for deg også? Og så er svaret nei. Dette skjer 2-3 ganger og derfor spør du ikke så ofte lenger og til slutt stopper du å spørre. La meg si med en gang, det er sjeldent det at vi ikke vil ha hjelp, det er bare all usikkerheten rundt det hele som gjør at vi sier nei.

Det er ikke alltid jeg vet hva jeg trenger og det er ikke alltid jeg har hodet til å finne det ut i farten heller, så gi beskjed i litt god tid. Spør du mens du er på butikken, vil jeg kanskje si nei til handlehjelp, men jeg vil ofte si ja hvis du spør om du skal ta med brød, melk og frukt. Som jeg sa over, jo mer konkret du stiller spørsmålene, jo enklere er det å svare. Du må også være hensynsfull i forhold til økonomi. Hvis du vil spandere, så si det med en gang, Hvis det er ren hjelpe-tjeneste så må du vite om hvilke økonomiske rammer jeg har. Det som er rimelig for deg er nødvendigvis ikke det for meg, og omvendt.

Så i stede for å spørre om jeg skal ha noe, spør heller om du skal ta med melk, brød, frukt, grønnsaker eller andre vanlige varer/produkter- og gi rom for at vi trenger tid til å svare på om det er annet også. Og husk å gi beskjed ca. når du kommer og leverer varene, så vi slipper å gå og  vente unødvendig.

3. Kjørehjelp
Det er slitsomt å reise til den ene avtalen etter den andre. Man er ofte litt stresset på forhånd fordi man kanskje skal få svar som nødvendigvis ikke er positive, kanskje vet vi at det er dårligere med oss enn forrige gang og mange ganger tar bare en konsultadsjon de kreftene vi har. At noen er villige til å hente og kjøre oss er utrolig avlastende og til stor hjelp.

4. Kjørehjelp #2
Mange som er hjelpere til syke mennesker eller selv er syke, har barn, og kanskje har du også? I tilfelle de er med på noen av de samme aktivitetene, så tilby gjerne å ta med barna og kjøre dem hjem etterpå. Vi foreldre vet at det går mange timer med på sjåføroppdrag for barn, og det å få tilbud om hjelp er oppmuntrende og til stor avlastning. Og bare så du vet det: Det er bedre du spør om du skal ta med fra gang til gang, enn at du sier vi bare kan spørre,. Ofte orker vi ikke det og velger å bare gjøre det selv. Det høres kanskje rart ut, men det kan kreve mye å spørre om hjelp når man allerede er tappet tom for krefter.

5. Lag mat og lever
Har du en fantastisk god oppskrift på en middag som alltid faller i smak? Hvorfor ikke lage ekstra porsjon, pakk godt inn og lever på døra. Det er utrolig greit å ha litt på frysen til de dager det ikke er krefter eller tid til å lage middag selv.

Eller kanskje du er flink til annet? Til å bake, safte eller sylte f.eks? Vi er takknemlige for det også! Her hos oss pleier vi alltid å kjøpe noen kasser jordbær som enten røres eller kuttes og puttes på frysen. De siste tre sommerene har jeg fått det ferdig levert på døra. Utrolig kjekt og til stor hjelp da det ville tappet meg for veldig mange krefter.

6. Gi opplevelser
Enten om man er syk selv eller steller for andre er det ikke uvanlig at man ikke har mye tid til seg selv i forstand egenpleie og opplevelser. Du kan hjelpe gjennom å gi opplevelser. Kanskje er du nær venn? Hvorfor ikke ordne en opplevelse for dere to? Men husk at det bør ikke være for krevende og heller ikke for langvarig. Eller kanskje du kan ta barna som evt er i hus med på noe? De barn som er i slike familier har ofte en mer begrenset mulighet til å oppleve ting enn mange av sine venner.

7. Barnevakt og/eller ut-på-tur-taker
Hvis du sier at du er villig til å stille opp som barnevakt eller begynne å at barna med ut en gang inni mellom er det veldig viktig at du tar deg tid til å bli kjent med barna. Vi vil ikke slippe barna våre avgårde med mennesker de ikke er trygge på uansett hvor slitne vi er og hvor i behov av den hjelpen vi egentlig er. Så opplever du at vi er unnvikende, kan dette være årsaken. Ellers er dette en veldig nyttig hjelp å få.

8. Gi gaver
Å få en oppmerksomhet helt uventet er utrolig rørende og oppmuntrende. Det kan være helt enkelt eller det kan være større. F.eks et gavekort, en blomst eller noe annet. Har du økonomisk mulighet til å hjelpe med penger, er det også en mulighet. Mange i disse situasjonene har en knapp økonomi enten hele tiden eller i perioder. MEN gjør det villig og med glede, vi avslører deg hvis du egentlig ikke ville og da er det bedre å ikke få noe.

9. Gi tid og nærhet
Er du nærme de/den det gjelder kan det å tilby deg å ta ansvar for enten den syke/eller de friske slik at den personen du vil hjelpe kan få tid alene. Alenetid er en verdifull gave for de som steller/pleier andre. MEN: For de som er mye alene pga sykdom eller pleie, er derimot fellesskap verdifullt. (NB! for noen er 5-10 minutter max av hva de klarer å  forholde seg til andre, mens andre klarer fint noen timer)

10. Ikke bli fornærmet
Dette høres nok rart ut, men la meg forklare. Å enten være syk selv eller å stelle for syke/pleietrengende er utrolig krevende. Det kan være at vi ikke har krefter til å svare på telefoner eller meldinger, og det kan være at vi rett og slett glemmer det. Det kan også gå lange tider der eneste svar vi har er at jeg er sliten og orker ikke. Vær så snill og ikke ta deg nær av dette, det er ikke det at vi ikke vil ha noe med deg å gjøre eller at vi ikke vil svare konkret, men omstendighetene gjør at vi ikke kan. At vi sier nei til ting vi vanligvis sier ja til, at vi ikke er deltakende slik vi pleide og mye annet er pga våre egne begrensninger/belastninger. Det er ikke deg, det er omstendighetene vi er oppi som gjør det slik. Å presse på og mase er bare ødeleggende og ekstremt belastende, i slike tider kan det å trekke seg litt tilbake og gi oss tid og rom til å samle litt mer krefter, være hva vi trenger mest.