Jeg savnet dem i går, de sjenerte vennene mine som bare blir borte når ting hoper seg opp og frustrasjonene herjer på innsiden. Når dagene fylles med mer enn jeg liker og ønsker, når tankene går i alle retninger, da er de ingen steder å se. Hvis jeg har for mange planer eller for mange aktiviteter, så viser de seg ikke, da holder se seg borte fra meg. Men de dager og stunder der jeg klarer å legge tankene bort og er fri fra forpliktelser, aktiviteter og må gjøre, så kommer de rolig og stille inn og bringer tilfredshet og glede over å være. Stillhet og sann hvile er kjærkomne venner som jeg ønsker å se mere til, men det krever også at jeg tillater at ingenting skje og at jeg gir rom for at de kan komme til meg. De er kanskje litt sjenerte av seg, men jeg liker dem jeg, og derfor gjør jeg mitt for at de skal kunne komme så ofte som mulig.
de sjenerte vennene mine
4 kommentarer om “de sjenerte vennene mine”
Legg til din
Din tur til å dele :)
Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..
med Gud i hverdagen 
Nydelig varmt og vakkert! Som vanlig en fryd for hjertet å lese:)
Ber og velsignar deg med fortsatt framgang for kropp og sjel!!! Klem Sol
Ja, – Takk!
Stillheten, – og freden trenger jeg,
og må velge den.
Ikke fordi jeg må, men fordi
det er gjerne da Gud kommer «innimellom».
Gud velsigne stundene «innimellom» og «hele tiden».
Godt når en kan ha dager med stillhet og hvile.
Prøver å be de inn noen ganger. For en trenger slike dager.
Du, den middagen var veldig slankende.og veldig lite salt,
Jeg må ha noen salt i løpet av dagen. Men er heller ikke
flink til å lage middag når jeg er alene. Problemet da er at jeg
blir veldig sugen på noe salt, Så er det potetgull, el.l i skapet
da, klarer jeg ikke å motstå det. Derfor prøver jeg å lage med
en eller annen form for middag selv de dagene jeg lager middag
bare til meg selv.
I dag vlir det karbonade og stekt egg.
Ha ei velsignet god uke 🙂
Høres ut som om vi har felles venner, og de kommer altfor sjelden på besøk hos meg. Jeg har mange gode unnskyldninger/forklaringer på at det er sånn, men du har helt rett i at vi må velge det, velge bort andre ting, invitere de på besøk. Jeg er ikke så flink til det, trives vel på en måte med å være travel, føler meg kanskje litt viktig når jeg har full kalender og mye å være med på.
Jeg har en mistanke om at vi har en annen felles venn også, som har en tendens til å stikke innom sammen med disse sjenerte vennene du snakker om. Kan det stemme…?