Jeg satt og tenkte i dag på hva jeg skulle skrive som årets første innlegg, og jeg antok at de færreste hadde lyst til å høre utleggingen min om at det viktigste er ikke at det nye året ble bedre enn det som gikk, men at vi blir bedre. Så satt jeg og tenkte litt... Fortsett lesing →
Ønsket om gudfryktige barn
Alle kristne foreldre har et sterkt ønske og en stadig bønn om at deres barn skal være og bli gudfryktige mennesker, noe jeg også har. Men i jakten på dette så er det en ting vi ofte glemmer: Vi kan IKKE oppdra gudfryktige barn, men vi kan gi barna våre gudfryktige foreldre slik at de... Fortsett lesing →
Glem ikke det viktigste…
Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
Et hull som aldri blir helt borte…
Tårene triller på gutten når han er trygt innenfor døra. Han hadde klart det, han hadde klart å la være å grine før han var hjemme. Han forteller kort hva det er og jeg sier: "Det er fryktelig vondt når noen gjør slikt" og han nikker med tårevått ansikt. Vel av med dress, lue og... Fortsett lesing →
Jeg tror på deg
"Du føler kanskje at du ikke klarer dette så bra, men vit at jeg tror på deg. Jeg synes du er modig jeg, jeg tror og vet at dette vil du klare." Gutten kikker meg dypt inn i øynene mens jeg snakker og det er en blanding av forundring og glede som viser seg. Forundring... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 