Gutten henger godt rundt halsen min og gir den varmeste og sterkeste klemmen han kan. Jeg løfter han opp i lufta og tar en sving før jeg igjen setter han ned på bakken. Han smiler stort og øynene glitrer til før han med det herligste glimt i øyet ser på meg og sier: Men det... Fortsett lesing →
dyrebare juveler
Det er noen vers som har fulgt meg i endel år og av flere grunner. Første gangen jeg kjente Gud gav meg ordene personlig stod jeg i en ganske vanskelig livssituasjon. Jeg hadde halvåret tidligere blitt alene med mine to gutter da pappa'n flyttet ut for å samle litt mer krefter til å kunne jobbe... Fortsett lesing →
det vil bli bra en dag…
- Hvordan går det? spør han smilende - Det vil bli bra en dag, svarer jeg stille mens jeg kikker han i øynene for å se reaksjonen... ...blikket flakker en kort tid, jeg ser at han ikke forstår, jeg ser svaret var uventet... - Så bra da, sier han, snur seg og går videre Hva... Fortsett lesing →
Ser du meg?
Tiril sitter alene og stille i kroken omgitt av dukker og dukkeklær. Hun kler på og av, stiller opp og setter på plass. Hun leker besøk og er travelt opptatt med sitt. Rundt henne holder barna på med mange forskjellige ting, noen sitter ved bordene andre bygger med klosser. Også de voksne er opptatte, en... Fortsett lesing →
Glede i sorgen og latter mellom tårene
Det har vært ei rar tid i det siste, jeg kjemper mot en stadig dårligere allmenntilstand og skal samtidig smile og le og klare alle hverdagens oppgaver og utfordringer med styrke og mot. Jeg kjemper mot meg selv og lysten til å gi opp, samtidig som jeg leter etter de dråper av krefter jeg kan... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 