"Du føler kanskje at du ikke klarer dette så bra, men vit at jeg tror på deg. Jeg synes du er modig jeg, jeg tror og vet at dette vil du klare." Gutten kikker meg dypt inn i øynene mens jeg snakker og det er en blanding av forundring og glede som viser seg. Forundring... Fortsett lesing →
Alt vi ikke fikk ha sammen…
Hun sitter på steinmuren med blikket er festet på ordene på steinen. Hun kan ikke se dem gjennom tårene som stille triller nedover, men hun vet hva det står: "Livet er skjørt, takk for alt du gav". Det skulle var guttungens 30-årsdag i dag, men de fikk aldri oppleve den sammen. Han ble tatt hjem... Fortsett lesing →
Kan man dø av ME?
Jeg sitter godt plassert på benken og følger med på størsten sin fotball-trening. Det er en av de dagene der jeg har mer enn nok med å bare få oss på trening, og det liker ikke minsten. Han er på meg om at vi skal sparke og at jeg kan jo bare stå. Stå? Det... Fortsett lesing →
Hele livet i en dråpe
Noen dager renner bare tårene. Jeg kan være så sliten at jeg ikke orker svare på spørsmålet: Hvordan går det? Tårene bare begynner å renne fordi jeg vet at den som spør virkelig bryr seg, og omsorgen (og det at jeg må innrømme at nå er det mer enn jeg klarer) får tårene til å... Fortsett lesing →
Og Gud sa: Kryp så sterk som du er!
Hadde vel egentlig tenkt å kalle dette dagens smil og oppmuntring, men tittelen over får meg til å smile enda mer! 😀 I dag (som er blitt i går) kom jeg til å skrive noe jeg har skrevet mange ganger før, bare i en litt annen orddrakt og setting. Over årene har jeg hatt kontakt... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 