Dette innlegget ble skrevet tidlig på formiddagen. I løpet av dagen har jeg kommet over noen nye avisartikler på nett som har fått tårene til å trille på meg. Jeg lot være å poste i morges fordi jeg tenkte at det er nok bare jeg som overdriver litt vel mye, men ser at den uro... Fortsett lesing →
Jeg er redd Gud…
Jeg har snakket og skrevet med flere den siste uka som kjenner at angst, frykt og redsel tar mer og mer overhånd. Og jeg vet at mange kjenner på det. Det er greit. Det er naturlig. Det er mange som kjenner på det samme i denne tiden. Den usikkerhet som plutselig er kastet over oss... Fortsett lesing →
Bryr vi oss om den bortkomne?
Det rådet endel misnøye i flokken der de var samlet til årets nyttårsfeiring. Rundt bordene ble det snakket mens maten fra det felles koldtbordet ble fortært. - Han kommer ikke i kveld, og han som er pastor, - Han har droppet endel av bønnesamlingene i det siste, - Hørte du at det var dager han... Fortsett lesing →
Alt vi ikke fikk ha sammen…
Hun sitter på steinmuren med blikket er festet på ordene på steinen. Hun kan ikke se dem gjennom tårene som stille triller nedover, men hun vet hva det står: "Livet er skjørt, takk for alt du gav". Det skulle var guttungens 30-årsdag i dag, men de fikk aldri oppleve den sammen. Han ble tatt hjem... Fortsett lesing →
Disse mine minste…
... skal vi tråkke ekstra godt ned og snakke så stygt og nedsettende om at de aldri igjen vil vise seg innenfor vår synsvidde. Vi skal få dem til å forlate vårt egne private lykkeparadis å holde seg for seg selv godt utenfor vår synsvidde. De skal ikke få tro at det er bare å... Fortsett lesing →