Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at... Fortsett lesing →
Den viktige innstillingen
- Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer - Hvorfor får du det til å høres positivt ut? - Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting. - Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han. -... Fortsett lesing →
Å la sykdommens byrde bli byggesteiner
Du høres sint ut, er du sint? guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det... og jeg kjenner smerten og sorgen... Fortsett lesing →
når mørket kommer sigende
tidligere i uka hadde jeg en prat der jeg ble spurt om depresjon. Jeg sier at for meg er det en stadig kamp å ikke bli deprimert. Ja om jeg kan velge det? For meg er det slik, når mørket og de tunge og vonde tankene kommer må jeg kjempe mot dem, hvis ikke siger... Fortsett lesing →
Fellesskap i lidelsen
Livet vil påføre oss alle sår, både i sjel og hjerte. Vi vil gjøre ting som vi der og da- eller senere- skammer oss over. Vi kommer alle til kort i forhold til hva vi vet og ønsker. Vi vil alle oppleve den vonde siden av livet. Det er ikke til å unngå uansett hvor... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 