en enslig mamma og en trofast Gud
Det er en kommentar jeg har fått endel ganger de siste årene som har forundret meg, hvordan kan du fortsatt tro etter alt du har opplevd? Hva får mennesker til å tenke noe slikt, hva får dem til å kommentere og spørre om det? Jeg vet at to av årsakene er omsorg og forundring. De... Fortsett lesing →
Kanskje ikke det utsagnet man ønsker å høre fra eget barn? Men i kveld kom det fra minstemann, og jeg klandrer han ikke, ei heller gjorde det vondt å høre. Jeg skjønner gutten jeg, det kan ikke være enkelt å ha en mamma som er så begrenset som det jeg til tider er. Det er... Fortsett lesing →
November ble ikke helt som ventet. Den vanlige: Rolig start og fra midten av måneden advents- og juleforberedelser, ble byttet ut med sykdom, operasjon og tøff rekonvalesent. Først var jeg skikklig dårlig 13 dager, og den dagen sykdommen slapp litt tak i kroppen var vi på vei til sykehuset da minsten skulle opereres. Gud hadde... Fortsett lesing →
"Bær hverandres byrder..." Gal.6:22 Det er 8 dager nå siden minsten ble operert og det har blitt beintøffe dager og netter. Gud forberedte meg på forhånd at det ville bli tyngre denne gangen, enn for 3 1/2 år siden da eldstemann hadde samme type operasjon. Han fikk en mirakuløs over-natten-rekonvalesens, noe jeg visste ikke ville skje denne gangen...Men... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 